Nå framstår store deler av den 41 kilometer lange strekningen som ny, men utgangspunktet har vært å bevare mest mulig av den eksisterende veien, til beste for økonomi, klima og miljø. Valdresmodellen innebærer å ta vare på det eksisterende, utbedre der det er mulig, og bygge nytt der nødvendig. Denne modellen kan bli en mal for utviklingen av riksveiene i hele landet.
– Jeg mener dette er en modell som kan implementeres flere steder. Veiforbedringene vil utgjøre en betydelig del av den kommende nasjonale transportplanen, som vi har planer om å lansere om noen måneder. Vi vil bruke midler både på drift og vedlikehold, samt mindre investeringer for å fjerne flaskehalser, øke framkommelighet og sikre trafikksikkerheten, sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård under åpningen.
Fått anledning til å påvirke
Forbundsstyremedlem og leder i lokalavdelingen i Valdres, Bjørn Ivar Gunhildgard, har hatt veien som arbeidsplass i 35 år. Han er svært tilfreds med utbedringene.
– Noe av det beste er at vi har fått anledning til å påvirke resultatet. Et eksempel på dette er at vi har fått gjennomslag for å bygge veien med 8,5 meters bredde i stedet for åtte meter. Her har vi fått mye vei for pengene, og både strekningen fra Hande og vestover, Kvamskleiva og Filefjell, har blitt betydelig forbedret, forteller Gunhildgard.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Var svært ulykkesutsatt
Han reflekterer over hvordan disse strekningene var før utbedringsarbeidet startet.
– Det var mange ulykker, både med og uten personskader. Som lastebileier og yrkessjåfør kjørte man alltid med en klump i magen i frykt for å skade andre mennesker. Det var også mye usikkerhet knyttet til framkommelighet, hvor smale veier førte til forsinkelser, venting og ekstra kostnader, spesielt om vinteren, forteller Gunhildgard.
Det var heller ikke sjelden at bilene trengte berging.
– Rekorden er 65 vogntogberginger på tre dager. Da sto mange hundre i kø, bekrefter Gunhildgard.
Må fortsette innsatsen
Arbeidsgulvet for yrkessjåførene blir gradvis bedre, men selv om utbedringer kommer, stopper ikke NLF å stå på videre.
E16 over Filefjell er den vintersikre veien øst-vest. Den er sjelden stengt, og kolonnekjøring er nesten aldri nødvendig. Der er der investert 3,5 milliarder kroner bare på Fjellovergangen i tillegg til Kvamskleiva og gjennom Bang. Nå er også Valdresmodellen fra Hande og nordover utbedret, men det gjenstår 4,8 kilometer for å fullføre.
– Ingen kjede er sterkere enn det svakeste leddet. Når Filefjell og resten av Valdres er åpen, stopper trafikken i Vestre Slidre. Vi kan ikke basere transporten på flaks, for veien er vår arbeidsplass. NLF ønsker trafikksikre, effektive og miljøvennlige veier. Hele traseen må med. Og da må også den siste biten i Vestre Slidre bygges ut, understreker Gunhildgard.
Ønsker å inkludere Fagernes sentrum i NTP
Han påpeker at Fagernes sentrum har hele syv fotgjengeroverganger, hvorav tre er forhøyede. I tillegg kommer 13 private inn- og utkjøringer, åtte kommunale inn- og utkjøringer, og tre fylkesvegkryss.
– Dette er uheldig. Vi er bekymret for ulykker med barn eller andre myke trafikanter. Ventetiden for å komme ut på veien er ofte frustrerende, og ventetider fra 20-40 minutter er ikke uvanlig. Tro heller ikke at dette kun skjer under rakfiskfestivalen eller sommerferien. Dette skjer hver helg og en del andre dager i året også, sier Gunhildgard.
Han minner også om at Valdres mistet jernbanen for rundt 30 år siden og at flytrafikken er minimal.
– Bygdefolket, turistene og næringstransporten er derfor helt avhengig av E16. Vestre Slidre må løses så raskt som mulig, og Fagernes sentrum bør inkluderes i NTP, avslutter Gunhildgard.