– Kan ikke lenger basere trafikksikkerhet på flaks

Det er  NRK som først skriver om saken, og de konkluderer med at det nå må harde prioriteringer til i tiden som kommer. Vestland er det fylket som har flest dårlige og rasfarlige veier i Norge. Går politikerne for brobygging, blir det mindre til å rassikre veiene. 

Mener ordlyden var innskrenkende 

Saken er at en svært viktig setning der fylkesdirektør Rune Haugsdal har foreslått å prioritere rassikring fremfor store veiprosjekter og ferjeavløsninger, har blitt tatt bort. For å få til begge deler utløses det et behov for å ta opp lån, noe fylkesdirektøren mener de ikke har råd til. Politikerne på sin side mener det er fullt mulig. De står nå overfor viktige prioriteringer fremover.

Ifølge NRK var det Trude Brosvik (KrF) som tok initiativ til å stryke setningen, og hun fikk alle bortsett fra SV og MDG med seg på det. Hun slår fast at politikerne er mindre villige til å prioritere skredsikring enn det administrasjonen i fylkeskommunen har lagt opp til. 

– Vi opplevde den setningen som veldig bombastisk og innskrenkende. At man ikke skulle prioritere noe fremfor skred- og rassikring, sier Brosvik til NRK. 

– Bryr de seg ikke? 

Utsagnet får regionsjef i Norges Lastebileier-Forbund, Jan-Ove Halsøy, til å reagere. 

– Det er den fylkeskommunen som har flest antall skred- og rasutsatte veier i Norge. Behovet for skred- og rassikring er umettelig på Vestlandet og vil øke med et våtere og villere klima. Vestland fylkeskommune er den fylkeskommunen som har det største vedlikeholdsetterslepet av samtlige fylkeskommuner i landet. Da blir det helt feil å nedprioritere skred- og rassikring, mener Halsøy. 

Ifølge tall, basert på data fra Statens vegvesen (SVV), trenger Vestland fylke 43,1 milliarder kroner til rassikring og vedlikehold av veier, noe som utgjør 26 prosent av behovet for hele landet. 

Han understreker at dersom Vestland fylkeskommune velger nye broer eller andre «tunge» veiprosjekter fremfor skred- og rassikring, vil det mobiliseres sterkt fra alle som kjører på farlige Vestlandsveier. 

– Dersom skred- og rassikring nedprioriteres på en slik måte, viser det ganske enkelt at politikerne ikke bryr seg om sikkerheten til de som bor og ferdes i Vestland. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Enormt vedlikeholdsetterslep 

Regionen har også nesten halvparten av landets tunneler, som i dag gjennomgår en omfattende oppgradering i henhold til EUs tunnelsikkerhetsdirektiv. Bare denne oppgraderingen vil koste mellom fire og åtte milliarder kroner. Dette er penger fylkeskommunen ikke har, og overføringer fra staten til oppgraderingen dekker ikke kostnadene. I tillegg har fylket også fått på plass flere relativt nye og store broer de siste 20 årene som i dag må ha omfattende opprustningsarbeid for ikke å bli stengt. 

– Her snakker vi oppgradering på flere hundre millioner totalt. I tillegg kommer alle andre broanlegg som er i relativt dårlig forfatning. Fylkeskommunen har også flere kaianlegg som må oppgraderes betydelig. I tillegg kan vi «slenge» på det totale vedlikeholdsetterslepet som på fylkesveinettet i Vestland er formidabelt og sterkt økende, sier Halsøy. 

For ham er det derfor helt uforståelig og ansvarsløst å prioritere nye veianlegg fremfor å sikre og vedlikeholde det som allerede eksisterer. 

Bekymret 

– Jeg mister nattesøvnen av å tenke på alle som ferdes på de farlige veiene på Vestlandet, der de er helt avhengige av flaks for å komme uskadet hjem, forteller Halsøy. 

Han minnes «Severin Suveren» som kom seilende inn på skiene sine på alle TV-skjermer for å fortelle om fjellvettreglene påsken '89. Han hadde mye «uflaks» ifølge seg selv, men det var «flaks» som til syvende og sist reddet ham. 

–  Sånn er det også på veiene i Vestland i dag. Det er altså «flaks» eller «uflaks» som avgjør om du får en stein eller en fjellside i hodet. «Flaks» er med andre ord det viktigste HMS-tiltaket for transportbedrifter eller andre bedrifter som har sine ansatte ute på veiene i Vestland. Hadde «flaks» som HMS-tiltak blitt godkjent andre steder? Neppe, understreker Halsøy. 

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Realitetsorientering 

Nå mener han det er på tide at politikerne stikker fingeren i jorden og prioriterer det som er viktig. 

– Det hjelper lite å komme fort over fjorden dersom flaskehalsene er mellom fjordene. Vi vil ha trygge veier, og da er skred- og rassikring en helt nødvendig prioritet, sier Halsøy med klar tale. 

Han minner også om at dersom Vestland fylkeskommune velger å bygge broer for å fjerne ferjestrekninger, bør de også ta med i betraktningen at det må bygges flere toalettanlegg langs de fylkeskommunale veiene. 

– For hver ferjestrekning som fjernes, fjernes også tre toaletter. Ett på hver side, pluss det om bord. Dette er sårt tiltrengte fasiliteter for de som lever av og på veiene. Nå må det prioriteres riktig, vedlikehold fremfor store og kostbare veiprosjekter, inntil veiene vi har i dag er på et akseptabelt nivå, avslutter Halsøy.