Det er spennende tider på norske veier. Ord som bærekraft, menneskeskapt klimavær, miljø, ras, katastrofe osv. florerer i avisen daglig.
Noe forstår vi skjer, og andre ting gjør oss skeptiske/redde.
Er vi bare mer informerte, eller er vi inne i en ny tid? Er det en endring som blir varig, eller er den bare i år? Blir det blåst opp. Jeg tror mange som meg ofte tenker på dette.
Alt i alt handler det om å tilpasse seg en endring. Ting endres, om det er i hjemmet, på arbeidet, i kommunen, fylket eller det flotte landet vi bor i. Vi må tilpasse oss de endringene som kommer.
Hvem er så ansvarlige for våre fylkesveger?
De som drifter vegene klager over dårlig økonomi, og mener at det er politikerne som ikke bevilger nok penger. Politikerne klager over dårlig drift og bruk av pengene. Men skal vi ikke forvente at det settes noen minstekrav?
Denne sommeren har vært ille på trønderske veger. Ja, egentlig alle veger i hele landet. Bortsett fra de i nord som virkelig har solt seg i glansen. Trøndelag har til tider vært splittet fra Sør-Norge. Og jernbanen over Dovre åpnes kanskje ikke mer dette året.
Når det skjer uventede hendelser, er det viktig at vi informerer godt. Bildet jeg tok i forbindelse med ulykken på Holta bru 14. juli 2023, som medførte en begrensning slik at kun kjøretøy med totallast under 3,5 tonn får kjøre over brua, er et godt eksempel på hvordan veieierne informerer.
Og når en klager på merkingen, får man beskjed om at «Dette må vi akseptere», grunnet ferietid og helg. Nå skal det være sagt at bildet ble tatt fem uker etter ulykken. Noen dager senere ble skiltet på nytt tusjet opp, så teksten ble litt mer synlig.
Synes vi virkelig dette er godt nok? Er det slikt veieierne vil være kjent med? Er det slik vi skal informere norske bileiere og turistene som kjører på norske veier? For å ikke snakke om de sjåførene som har vegen som sin arbeidsplass. Og hva med utenlandske sjåfører – forstår de norsk?
«Skiltingen er god nok og dette må vi akseptere!»
Skal vi akseptere dette?
Les hele saken på adresseavisa her