Til forsiden
Et 3PMSF-merket dekk, bedre kjent som alpesymbolet, har bestemte krav knyttet til seg. Foto: NLF
Dekk – ett av flere tiltak for å bedre trafikksikkerheten
Dag Nordvik, fagsjef teknikk i NLF
schedule 26 november, 2020

I den siste tiden har myndighetenes innføring av 3PMSF-dekk for styre- og drivhjul vært omdiskutert.

Debattantene har i hovedsak vært sjåfører med varierende erfaring fra vinterføre; alt fra dem som har to vinterdager i året, til dem som kjører på vinterføre 6-7 måneder i året. I debatten påstås det at 3PMSF er noe man har «funnet på» for å tilfredsstille dem som har vært redde etter mange ulykker de siste årene. Påstanden faller på sin egen urimelighet. Endringene kommer som følge av et genuint ønske fra våre medlemsbedrifter, dekkprodusentene, dekkimportørene, The Scandinavian Tire & Rim Organization (STRO), svenske, tyske og norske myndigheter om å bedre trafikksikkerheten.

Dekk er kun en del av løsningen

Høyt engasjement i diskusjonene er positivt, og har definitivt bidratt til de kravene vi har i dag. NLF har alltid vært tydelig på at dekk bare er én del av løsningen. Andre vel så viktige faktorer, er riktig vinterveivedlikehold, topografi, skiftende værforhold, korrekt lasting, riktig bilutstyr, og ikke minst sjåførens erfaring og kompetanse om vinterkjøring. Uansett hvordan man ønsker å se på dette er det til syvende og sist sjåførens ansvar å følge vegtrafikkloven § 3.

Når Norges Lastebileier-Forbund (NLF) vurderer og gir innspill til hvilke krav som skal stilles til vinterdekk, brukes organisasjonens brede kompetanse – les: lastebileiere med bred og lang erfaring. Alle innspill fra lokallag, fylkesstyrer og regioner er deretter forelagt NLFs forbundsstyre, som har vedtatt NLFs standpunkter til høringssvar.

Dekk skal tilfredsstille ulike egenskaper

Lovkravene til dekk er nedfelt i FNs direktiver om dekk, UN ECE, som EU har adoptert og omfattes av regulativ ECE 54.00 og ECE 117.02 for blant annet vinteregenskaper. Disse kravene er ikke fullstendig kvantifiserbare krav til dekk, noe som i seg selv er meget vanskelig da det er mange faktorer som spiller inn i utviklingen av dekk med ulike egenskaper. Å utvikle et dekk er en sum av mange kompromisser og som er styrt mot brukernes ønske til økonomi og egenskaper på ulike føreforhold. Disse egenskapene varierer fra evne til bremsing på våt vei, til kjøring på is med overflatevann osv.

Når det gjelder M+S-dekkene tar disse utgangspunkt i dekkprodusentens «normaldekk», som i realiteten kan være et helt vanlig sommerdekk. De eneste forandringene, da det ble innført krav til M+S, var at kjente dekkmodeller fikk M+S-stempelet i siden fordi de allerede hadde bra «Mud and Snow»-egenskaper. Det var her opp til produsenten selv å tilpasse dekket. Et M+S-dekk som er «Mud & Snow»-dekk, er definert til å ha bedre egenskaper på gjørme og snøslaps, enn produsentens eget normaldekk. Dette er et kriterium som ikke har noen definitive måltall, men skal, ifølge ECE 54.00/117.02, være bedre. Dette dekket kan vi i Norge kalle et dekk som kan fungere godt ved kjøring på sleipe underlag og snøslaps.

Dekk med alpesymbol har bestemte krav

Når det gjelder 3PMSF, alpesymbolet, er kravene mer bestemte. Her bruker man et referansedekk fra Michelin i dimensjon 245/70R19,5 og 315/70R22,5, som er definert som F 2870 og -71 i ASTM (American Society for Testing and Materials), og som er utgangspunktet for utviklingen av et 3PMSF-dekk.

Kravene til 3PMSF er satt i ECE 117.02, og innebærer at dekket skal gi 25 prosent bedre akselerasjon på et klart definert snødekke. Det er her «problemet» kommer inn, nemlig at testen foretas på en helt bestemt type snødekke i en bestemt snøtemperatur på mellom -4 og -15 grader. Hvor ofte kjører vi i Norge på nettopp dette føret? Testen omhandler ikke bremsing eller sideveis stabilitet, men det er naturlig å tro at de profesjonelle dekkprodusentene også ivaretar dette i utviklingen av 3PMSF-dekk. Testen heter ASTM F1805-06 for spesielt interesserte.

For dekkprodusentene er det slik at de må få sine dekk typegodkjente i henhold til ECE 54.00, og godkjente dekk blir deretter e-merket. Denne godkjenningen omfatter alt om dekket, men ikke oppbyggingen av dekkbanen og mønsteret. Her er det mer fritt for den enkelte dekkprodusent, med unntak av miljøkravene som kom høsten 2018 om maksimalt støynivå, våtgrepsegenskaper og rullemotstand. De må selv utvikle egenskaper, som ikke krever sertifisering, og som tilfredsstiller kravene til 3PMSF. De store, seriøse, dekkprodusentene har løst dette profesjonelt og har i dag dekk som overgår kravene med meget god margin. Spørsmålet er heller hvordan såkalte billigdekk oppnår disse egenskapene?

Vinterdekk er en utakknemlig oppgave for utekontrollen

Utekontrollen til Statens vegvesen har en utakknemlig oppgave ved kontroll av vinterdekk. De sjekker mønsterdybde og at dekket er riktig merket. Korrekt merking for symmetriske dekk er på begge sider av dekket, mens for asymmetriske dekk (bestemt rulledekning) er det kun krav om merking på yttersiden. I tillegg til dette blir det gjort en totalvurdering opp mot egnethet for videre transport basert på erfaringer, vær og forventede føreforhold med mer. Det finnes i dag dessverre ikke andre målbare standarder for vinterdekk enn dem som er i Forskrift om bruk av kjøretøy. Vi skulle gjerne sett dette annerledes, men det norske markedet er dessverre for lite til dette har vært mulig å få til.

Det er derimot et forhold de ikke har mulighet til å sjekke, det er hvilken gummikvalitet dekket har. Ved første øyekast kan dekket se ut som et sommerdekk, men i praksis ha gode vinteregenskaper –eller motsatt. Dekk har alt fra ren naturgummi til mer og mer innblanding av plast. Som kjent blir plast hardere og hardere ettersom temperaturen er lavere, med den følge at dekkets veigrep svekkes. Det er her de profesjonelle dekkprodusentene har sine styrker, med vitenskapelig kunnskap om gummikvaliteter og unike mønstre. Utfordringen dreier seg om hvor mange kilometere man kan få ut av dekket; jo mer plast, jo flere kilometere.

Et moment man skal være oppmerksom på er brytningstidspunktene for innføring av ulike dekkrav. M+S-vinterdekk kom som et krav i 2015 og mange dekkleverandører hadde allerede dekk som klarte «M+S-kravet», men dekkene hadde ikke merkingen før etter 2015. Har man mange like dekk i denne overgangen kan det hende at man har overliggere som mangler merkingen til tross for at de ser helt like ut. Samme forholdet skjer nå i innføringen sav 3PMSF-dekkene.

Dekk spesielt for vinterkjøring

NLF har også fremmet, og fått gjennomslag for, at M+S-merkede dekk med pigg på styrende og drivende akslinger er godkjente i en overgangsperiode på ett år.

Les mer:  Unntak fra krav om 3PMSF-merking på piggdekk 

NLF foreslo i høringssvaret også å beholde kravet i den opprinnelige forskriften om at dekkene skal være «særlig fremstilt for vinterkjøring», nettopp av de grunner som har vært en del av debatten den siste tiden. 

Til slutt: Når en kjører et vogntog med skikkelig gode styre- og drivdekk på bilen, kan en bli lurt til å holde høyere fart enn forsvarlig. Dette er farlig fordi en har lite føling med hvordan tilhengeren oppfører seg. Har hengeren dårlige dekk, kan det ende katastrofalt.  

Vi har alle ansvar for trafikksikkerheten – uansett dekkregler. 

 

Les vårt høringssvar:  Skjerpede krav til vinterdekk for tunge kjøretøy, og gebyr for manglende vinterutrustning