Aktuelt
Blogg
Regioner
Om NLF
Medlem
Infobank
Min side
Til forsiden
Et uriktig bilde av norsk godstransport
Geir A. Mo
schedule 9 februar, 2018

Med tittelen” Livsfarlig trailerjuks” ble trafikksikkerhet drøftet på lederplass i Romerikes Blad den 27. januar. Her ble mange viktige problemstillinger i transportnæringen belyst, og da spesielt juks og manipulering av utstyr. Selv om tanken var god, baserte lederen seg på mange misforståelser og tidvis direkte faktafeil. Feil som bidrar til å svekke omdømmet til en seriøs norsk transportnæring.

Romerikes Blad skriver at vogntog er involvert i hver tredje dødsulykke. Dette var riktig -  i 2015. I 2017 var tallet hver tiende dødsulykke. Utviklingen har, heldigvis, som den øvrige ulykkesstatistikken gått kraftig nedover. Det har aldri vært færre trafikkdrepte i ulykker med tunge kjøretøy. Det er også viktig å få med seg at «involvert i» ikke betyr «årsak til». Når et annet kjøretøy kommer over i vogntogets kjørefelt er vogntoget «involvert i», men de er så langt fra «årsaken til».

Samtidig er det interessant å studere kontrollstatistikkene. Dette kan oppleves som dyster lesning, men også her er det viktig å holde tunga rett i munnen. Det avdekkes tilsynelatende svært mange feil i forhold til antallet kontrollerte kjøretøy. Men det statistikken dessverre ikke forteller, er at omtrent ti ganger så mange har gjennomgått en lettere sjekk og er funnet i orden - uten at de registreres noe sted. Dette har NLF påpekt i lang tid, nå har også samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen etterlyst bedre statistikkrutiner hos Statens vegvesen slik at bildet som gjengis blir mer korrekt.

Det er likevel viktig å anerkjenne den juksingen og manipuleringen som faktisk foregår blant useriøse aktører på veiene våre. Og som avdelingsdirektør Henning Harsem i Statens vegvesen selv sier: ”Vi ser en klar tendens i at utenlandske transporter i større grad er teknisk manipulerte.” Han innrømmer at mørketallene er store; Vegvesenet sliter med å avdekke manipuleringen - selv i de tilfellene hvor kjøre- og hviletidsregistreringen er for god til å være sann.

Men hvor mange” dødsmaskiner”, som Romerikes Blad kaller de, kjører egentlig rundt på norske veier? Kontrollfunn viser at verstingene er bunnpris-aktører fra Øst-Europa med dårlig utstyr og kompetanse. Omtrent hver tredje lastebil i Norge er utenlandsk, de fleste av disse fra Øst-Europa. Mange av disse kjører nyere lastebiler og mange har god kompetanse. Også blant østeuropeiske aktører er verstingene unntaket, ikke regelen. Men de får naturligvis mye oppmerksomhet når vogntogene står på kryss og tvers på glattisen og blokkerer frustrerte medtrafikanter.

NLF skiller ikke mellom utenlandske og norske transportører. Vi skiller mellom seriøse og useriøse. Hvis en kjører i Norge med riktig utstyr, riktig kompetanse, følger kjøre- og hviletidsreglene, har lovpålagte lønns- og arbeidsvilkår og betaler gebyrer på lik linje med norske selskaper, aksepterer vi konkurransen i tråd med gjeldende lover og regler. Men sannheten er dessverre ikke slik i dag. 73 prosent av utenlandske sjåfører får ikke den lønnen de har krav på ifølge Arbeidstilsynet. Det er 12 ganger mer sannsynlig at en østeuropeisk lastebil får kjøreforbud på grunn av manglende vinterutstyr enn en norsk lastebil, ifølge Vegvesenets kontrollstatistikk. Og de har ifølge TØI to til tre ganger høyere ulykkesrisiko enn norske. Så hvorfor ser vi da en økning i mengden av lavpristransport fra Øst-Europa. 

Årsaken er at de har et marked. Norske bedrifter som kjøper eller selger varer, ofte fra bedrifter i utlandet, er alt for ofte ensidig opptatt av pris. De glemmer å stille kritiske spørsmål. De glemmer å kreve dokumentert kvalitet. Når et lurvete vogntog fra Øst-Europa krasjer på vinterføre fordi sjåføren mangler kompetanse og bilen ikke har riktig utstyr, stopper ofte skyldfordelingen ved sjåfør og bileier. Men både eksisterende og nye lover og regler gjør medvirkeransvaret klinkende klart: Alle ledd i kjeden har et juridisk og ikke minst et samfunnsmessig ansvar for å påse at kjøre- og hviletidsbestemmelsene kan oppfylles innenfor de tidsrammene som settes, at gjeldende HMS-krav er dekket, at sjåførene får riktig lønn, kost og losji og at lasten er sikret på riktig måte. Og sist, men ikke minst: At kjøretøyet som benyttes er i forskriftsmessig stand. Det nytter ikke lenger å fraskrive seg ansvaret ved å vise til at varene er kjøpt eller solgt levert på rampa utenfor ens egne lokaler.

Myndighetene stiller mange krav som nå også er i ferd med å håndheves på skikkelig vis. Samtidig ser vi at mange politijurister, også på Romerike, systematisk nedprioriterer transportsaker. Ikke minst derfor må transportkjøpere og vareeiere selv ta større ansvar. For å gjøre det lettere å ta riktige valg ved kjøp av transporttjenester har NLF lansert merkevaren «Fair Transport», et verktøy for transportkjøpere til å velge transportører som følger alle gjeldende krav til trafikksikkerhet, miljø og sosiale forhold.

Det finnes mer enn nok seriøse aktører i markedet til å ta unna transportbehovet. Det er næringslivets og forbrukernes ansvar å etterspørre dokumentert kvalitet og systematisk fokus på sikkerhet hos de som engasjeres i godstransport. Det er på tide at dette ansvaret tas mer på alvor.

Artikkelen ble først publisert som et debattinnlegg i Romerikes Blad.