Fra fossil til hybrid og videre til nullutslipp. Fra adaptiv cruisekontroll til platooning og videre til selvkjørende lastebiler. Frem mot 2050 skal alt vi kjenner til ved vegtransporten rives opp med roten og nærmest snus på hodet. Det spår en fersk rapport fra IRU (International Road and Transport Union). 

- Selv om målene om et utslippskutt på 30 prosent frem til 2030 er innen rekkevidde, blir det svært vanskelig å nå målene som er satt i 2050 dersom man ikke foretar fundamentale endringer, sier Marc Billet, leder av IRUs arbeid med veitransport og miljø i Europa.

Platooning vil bli mer og mer tilrettelagt. Foto: Mercedes-Benz

Platooning vil bli mer og mer tilrettelagt. Foto: Mercedes-Benz

2017 - 2020

Diesel er fortsatt den viktigste energibæreren for landtransport på vei, men man forventer økt satsning på hybridlastebiler som går i nærtrafikk og i distribusjon. I tillegg forventes det at produsentene jobber med tiltak som reduserer luftmotstanden, blant annet spoilere bak på hengere, og at de fortsetter arbeidet med å gjøre motorene mer effektive. Fra politisk hold vil det i 2020 komme et nytt verktøy for sertifisering av utslipp, og det jobbes med å legge til rette for et regelverk som tillater platooning over landegrenser.

Ved siden av dieselmotorer vil elektriske løsninger, som denne Hyliion-akselen, bli mer vanlig mellom 2020 og 2030. Foto: Hyliion

Ved siden av dieselmotorer vil elektriske løsninger, som denne Hyliion-akselen, bli mer vanlig mellom 2020 og 2030. Foto: Hyliion

2020 - 2030

Fortsatt videreutvikling av dieselmotoren, samtidig som man vil jobbe med elektrifisiering av lastebilen. Det medfører at man må bygge ut elnettet for å kunne møte økt etterspørsel etter strøm. De første elektriske lastebilene for langtransport vil prøves ut, i tillegg til at hybride drivlinjer blir mer og mer vanlig også på biler som brukes over lange distanser. I tillegg vil bruk av gass og biodrivstoff bli mer vanlig. Utviklingen av en infrastruktur for alternative drivstoffer bør være klart.

Fortsatt vil økt satsning på å redusere luftmotstand være viktig. I tillegg til lettrullende dekk, forventes det at veier får underlag som reduserer rullemotstanden.

For å få bukt med ulykkene blir førerstøttesystemene mer og mer avanserte og platooning skal være et vanlig syn på alle europeiske hovedveier innen 2025.  

Man forventer også at EUs regler i forhold til vekt- og størrelsesbegrensninger endres slik at man får større fleksibilitet i forhold til å utnytte bilen og veiene man kjører på.

Hydrogenlastebilen Nikola One kan være et vanlig syn på norske veger om noen år. Foto: Nikola Motor

Hydrogenlastebilen Nikola One kan være et vanlig syn på norske veger om noen år. Foto: Nikola Motor

2030 – 2040

Infrastruktur for alternative drivstoffer skal være tilgjengelig i EU, og lastebiler med alternative drivlinjer og drivstoff skal ha en betydelig markedsandel. For langtransport vil fortsatt biodrivstoff spille en vesentlig rolle i å drive elektriske landeveier og for å nå ut til steder der slike veier ikke kan bygges. Dieselmotorer skal kunne gå på biodrivstoff alene og gassdrevne lastebiler skal kunne bruke biometan.

Det kommer også krav om større og tyngre lastebiler slik at man kan utnytte veiene maksimalt.

Et lovverk som regulerer selvkjørende lastebiler skal være på plass.

Allerede nå tilrettelegges lovverk for å tillate selvkjørende lastebiler. Bak rattet vil det ikke lenger sitte sjåfører, men

Allerede nå tilrettelegges lovverk for å tillate selvkjørende lastebiler. Bak rattet vil det ikke lenger sitte sjåfører, men "kapteiner", som på moderne rutefly. Foto: Mercedes-Benz

2040 – 2050

Autonome (selvkjørende) lastebiler er i vanlig bruk og går døgnkontinuerlig i trafikk. Sjåførens rolle blir i større grad å være logisitikkansvarlig. Fundamentale endringer i teknikk og hvordan lastebilene er bygget ventes. Blant annet forventer man modulære vogntog som kan skreddersys helt til transportoppdraget.

Fortsatt vil man legge til rette for økt bruk av fornybar energi i transport. Minst 30 prosent av bilene skal gå på avansert biodrivstoff, mens 40-45 prosent av ”biler” i langtransporten skal få sin elektriske kraft fra infrastruktur ved og rundt veien.

Les også: - Det finnes ingen grunn til å beholde dieselmotoren