Sjåførmangelen blant NLFs medlemsbedrifter øker jevnt og trutt: Fra omlag 350 ubesatte stillinger i 2015, til nærmere 1200 i 2018. For å motvirke denne trenden må man ta i bruk alle ressurser for å rekruttere nye ansatte til næringen. I verste fall kan et høyt antall lastebiler bli stående ubrukt grunnet sjåførmangel innen kort tid.
– Enkelt sagt må arbeidet lykkes på tre områder. Det første er det mest grunnleggende: Vi må vekke interessen for næringen vår, og dermed sørge for at flere ønsker seg inn i sjåføryrket. Det andre er å sørge for at den nødvendige utdannelsen oppleves relevant og er tilgjengelig. Tredje punkt på lista handler om oss. Våre medlemsbedrifter må tilby attraktive arbeidsplasser med ordnede forhold. Dersom vi ikke greier å holde på sjåførene vi allerede har, er vi uansett dømt til å mislykkes, fortalte viseadministrerende direktør i NLF, Jan-Terje Mentzoni, da han presenterte NLFs rekrutteringsbarometer til en lydhør forsamling under Arendalsuka.
Jan-Terje Mentzoni sammen med samferdselspolitikerne Sverre Myrli (AP), Terje Søviknes (FrP) og Arne Nævra (SV) ved lansering av NLFs rekrutteringsbarometer på Arendalsuka. Foto: Skjermdump, NLFs direktesending
Næringen gjør sitt, nå er det myndighetenes tur
Heldigvis har mye arbeid allerede blitt lagt ned. Både NLF og andre organisasjoners målrettede innsats for å øke rekrutteringen ser nå ut til å bære frukter. Antall søkere til læreplass i yrkessjåførfaget har hatt en sterk økning de siste årene, og ordninger som lånekassefinansiering av lastebilsertifikatet forventes å kunne gi en god effekt.
– Gjennom sertifisering av et stadig økende antall Fair Transport-bedrifter kan vi også med sikkerhet si at NLFs medlemsbedrifter i høyeste grad vil tilby attraktive arbeidsplasser, fortalte Mentzoni.
Derfor ble fokuset denne gangen plassert på det området NLF-bedriftene i minst grad kan påvirke selv, nemlig utdanningskapasiteten.
– Alt tyder på at dersom rekrutteringsarbeidet fungerer så godt at et tilstrekkelig antall personer velger å gå inn i yrket, vil ikke utdanningsinstitusjonene klare å holde tritt. Det er derfor på tide at myndighetene kommer på banen.
Universitetslektor ved Oslo MET, Kai Andre Fegri, har flere gode ideer til hvordan en kan utdanne flere tungbillærere uten at kvaliteten synker. Foto: Stein Inge Stølen
Økt rekruttering kan gi trafikklærermangel
Geir Cato Kristiansen fra Autoriserte Trafikkskolers Landsforening (ATL) presenterte beregninger gjort blant deres medlemsbedrifter, som peker mot en mangel på trafikklærere på tungbil. Snittalderen i yrkesgruppen er høy, og årlig utdannes ikke nok nye lærere til å erstatte dagens lærere når de går av med pensjon. Når man i tillegg tar fremtidens økte behov for sjåfører med i beregningen, tegner det seg et bilde av en ytterligere krevende situasjon.
Kai Andre Fegri, universitetslektor ved Oslo MET, har klare meninger om hvordan en kan lykkes i å utdanne flere trafikklærere for tungbil uten å gå på akkord med kvaliteten. Han tar til orde for å endre dagens utdanningsløp, blant annet for å gjøre det enklere for nåværende lastebilsjåfører å videreutdanne seg til tungbillærere mens de samtidig står delvis i jobb.
– I dagens NTP står det at det norske velferdssamfunnet bygger på transport. Skal man ivareta dette i fremtiden, må vi gjøre noe med den situasjonen vi har i dag, fortalte Fegri.
Politikerne vil følge opp
Terje Søviknes (FrP), Arne Nævra (SV) og Sverre Myrli (Ap) stilte opp til rekrutteringsdebatt der de drøftet hvilke politiske virkemidler som kan bidra til å løse disse utfordringene. Som ventet kom det ingen bombastiske lovnader over bordet fra de erfarne politikerne, men de var tydelig interessert i tematikken. Det var bred enighet i panelet om at de sammen med utdanningspolitikerne i sine respektive partier ønsket å opprette en videre dialog om løsningsforslagene som ble presentert på seminaret.
Les også: – Fair Transport kan redusere handlingsrommet til de useriøse