– Broer krever mye stål. Mye stål krever mye sveising, noe som med dagens teknologi innebærer mye tidkrevende manuelt arbeid, forklarer Tore Askeland, sjefingeniør i Statens vegvesen til Vegnett.no.

Han forteller at en ny og forbedret løsning basert på automatisert laser- og laser-hybridsveising vil ha mange fordeler. Sveiseteknologi med bruk av laserrobot-teknikk er velkjent i skipsindustrien, blant annet ved Meyer Werft i Tyskland og Finland, der plater til cruiseskip sveises med laser- og laserhybridteknologi.

– Det er en videreutvikling av denne teknologien som vi ønsker gjennomført, slik at tykkere stålplater og stålmaterialer med høyere fasthet enn det som benyttes på skip kan benyttes på bruene våre, sier han.

Energibehovet til laser- og laser-hybridsveising er vesentlig lavere sammenlignet med energibehovet ved tradisjonell lysbuesveising. Derfor er dette en svært bærekraftig teknikk.

– Hvis vi i tillegg kan utføre produksjonen lokalt betyr det at kontroll- og oppfølgingsarbeid fra byggherre blir enklere og mindre kostbart. Manuelt arbeid knyttet til sveising er krevende arbeid med tilhørende HMS-utfordringer, poengterer Askeland.

Kan spare mellom 5 og 10 milliarder på E39 alene

I tillegg til fordelene nevnt overfor lister Johannes Veie, sjefingeniør i Statens vegvesen opp flere fordeler ved en forbedret sveiseteknikk:

Færre sveisefeil, noe som vil bety bedre kvalitet på de sveiste forbindelsene, og potensielt mindre materialbehov og også økt levetid for konstruksjonene.

– Dersom vi kan utvikle forbedrede og automatiserte sveiseteknologier som kan benyttes på disse krysningene kan vi sannsynligvis spare mellom 0,5 og 1,5 milliarder på en stor brokrysning, og mellom 5 og 10 milliarder kroner på alle brokrysningene samlet kun på E39, samtidig som ny teknologi kan medføre forbedret kvalitet og lavere miljøbelastning.

Kan også benyttes på andre broer

– Med bruk av dagens teknologi med mye manuelt arbeid er det vanskelig for lokalt næringsliv å være konkurransedyktig, siden produksjonen gjennomføres langt fra brostedet. Cirka en tredjedel av kostnaden til de sveiste stålkonstruksjonene er knyttet til transport og montasje, noe som også medfører økt CO2-utslipp, forklarer Veie.

Foruten Ferjefri E39 kan den nye teknologien benyttes på andre broer, både ved nybygging og eventuelt forsterkning av eksisterende broer. Det ligger store investeringer foran oss da gamle broer som ble bygget på 60-70-tallet med 50 års levetid skal fornyes i årene som kommer, tilføyer han.

Les også: Får lov til å bygge nytt tunnelløp etter utdaterte sikkerhetsregler