Svært få utenlandske transportselskaper ( statlige foretak ikke inkludert) har kjørt like mange innenriksoppdrag i Norge som det latviske transportselskapet Kreiss. De oppgir selv å ha kjørt over 3 000 kabotasjeturer i 2018 alene

Når aktører av denne størrelsen konkurrerer med norske bedrifter på innenriksmarkedet, er det spesielt viktig at denne virksomheten foregår etter gjeldende lover og regler. Det betyr at sjåførene skal ha norsk minstelønn og diett, og er underlagt norske arbeidsvilkår fra det øyeblikket man har plukket opp innenrikslast i Norge, til den er levert hos mottakeren.

En samling Kreiss-biler på Fugleåsen døgnhvileplass. Foto: Stein Inge Stølen En samling Kreiss-biler på Fugleåsen døgnhvileplass. Foto: Stein Inge Stølen

«Norske regler kan være utfordrende»

Mye tyder imidlertid på at Kreiss slett ikke har hatt som intensjon å følge norske lover og regler under disse oppdragene, til tross for at ledelsen gjentatte ganger hevder det motsatte. Til bransjenettstedet AT.no innrømte Kreiss' kommersielle direktør Pavel Solovjovs og direktør for selskapets utenriksoperasjoner Jana Gridasova at «norske regler kan være utfordrende».

– Vi fulgte alltid reglene, men vår åpenhet har ikke vært god nok. Derfor tok det for lang tid å fremskaffe den dokumentasjonen som trengtes, sier Gridasova til nettstedet, og viser til Arbeidstilsynets tilsynsprosess frem mot sommeren 2018.

Dette er imidlertid ikke Arbeidstilsynet helt enig i. Som de selv skriver i sitt brev til Kreiss 26. juni 2018:

«Virksomheten (...) viser at den ikke foretar en reell lønnsberegning for det arbeidet arbeidstakerne utfører ved kabotasjeoppdrag i Norge (...).»

Med andre ord: Sjåførene får ikke den lønnen de skal ha under innenriksoppdrag i Norge.

En Kreiss-transport blir inspisert under kontroll på Taraldrud i 2018. Foto: Stein Inge Stølen En Kreiss-transport blir inspisert under kontroll på Taraldrud i 2018. Foto: Stein Inge Stølen

Fikk velge egne sjåfører for tilsyn

På høsten i fjor ga Arbeidstilsynet selskapet likevel en gyllen anledning til å dokumentere at de følger norske lover og regler: De fikk selv plukke ut fem tilfeldige arbeidstakere som kjører kabotasjeoppdrag i Norge under en testperiode i september. Deretter fikk de en ekstra måned på å samle sammen all relevant dokumentasjon og sende denne inn til myndighetene.

Kreiss fikk altså en «bestilling» på hvordan ting skal gjøres etter boka, og de fikk lang forberedelsestid. Varselet ble sendt ut i slutten av juni, over to måneder før testperioden skulle iverksettes. På toppen av dette hyret Kreiss inn det norske advokatfirmaet Deloitte for å eliminere alle mulige kommunikasjonsproblemer i tilsynsprosessen.

Kreiss har engasjert Deloitte Advokatfirma AS for å blant annet prøve å riste av seg tvangsmulktene. Illustrasjonsfoto: Stein Inge Stølen Kreiss har engasjert Deloitte Advokatfirma AS for å blant annet prøve å riste av seg tvangsmulktene. Illustrasjonsfoto: Stein Inge Stølen

Har ikke oppfylt pålegget

Fristen for innsendelse av denne dokumentasjonen utløp 31. oktober 2018. I månedene etter har Arbeidstilsynets saksbehandlere jobbet på spreng for å gjennomgå innholdet. Svaret kom i begynnelsen av april i år, og det var ikke positivt:

«Arbeidstilsynet varsler nå tvangsmulkt med begrunnelse i at pålegget ikke anses som oppfylt.»

De skriver videre at de har mottatt flere dokumenter per sjåfør som beskriver transportoppdrag og informasjon om arbeidstid for testperioden. Arbeidstilsynet har imidlertid ikke mottatt dokumentasjon som samlet sett viser en oversikt over arbeidstiden til arbeidstakerne.

Klarer fortsatt ikke å dokumentere

Tvangsmulkten som blir iverksatt 25. juni 2019 vil løpe frem til Arbeidstilsynet har mottatt en systematisk oversikt over arbeidstiden til de fem utvalgte arbeidstakerne, slik at man kan undersøke om disse faktisk har hatt riktige lønns- og arbeidsvilkår - eller ikke.

Det betyr at Kreiss, selv etter å ha blitt veiledet av Arbeidstilsynet gjennom mer enn to år, og etter å ha innhentet juridisk bistand fra velrenommerte Deloitte, og på toppen av dette har fått en testperiode hvor de selv kan plukke ut sjåfører til tilsyn, likevel ikke greier å dokumentere at de følger norske lover og regler.

Så gjenstår det vanskelige spørsmålet: Ville en norsk bedrift som ikke klarte å dokumentere at de lønnet sine sjåfører etter gjeldende lover og regler fått lov til å trenere en slik prosess i over to år?

Les samtlige saker om Kreiss her