Lastebilen er livsnerven i samfunnet. Hvis ikke den kommer frem dit den skal til avtalt tid, får det store ringvirkninger både økonomisk og sikkerhetsmessig. Matvarer, medisiner, byggematerialer, klær og husholdningsartikler - alt kommer på en lastebil. Og bak rattet sitter en person med høy kompetanse.
Selv under de aller tøffeste forholdene skal norske sjåfører ha full kontroll. NLF-bedriften Moum Transport har alt på stell. Foto: Stein Inge Stølen
"Ulykkesvogntogene" er unntaket, ikke regelen
Omtrent hver tredje lastebil kommer fra utlandet, og da i stor grad Øst-Europa. Disse er dessverre overrepresentert i både ulykkes- og bergingsstatistikkene, delvis fordi sjåførene mangler kompetanse rundt kjøring på norske vinterveier, og delvis på grunn av manglende eller dårlig utstyr. Men selv om de samfunnsøkonomiske kostnadene ved fastkjørte, utenlandske vogntog er enorme, utgjør disse faktisk bare en brøkdel av den totale lastebiltrafikken på norske veier. De aller, aller fleste kjøres av mennesker som aktivt bidrar til å redusere risikoen for medtrafikantene, i tillegg til å minske utslipp av CO2 og farlige miljøgasser. Her er noen tall og fakta som kanskje vil overraske deg.
Det har aldri vært færre trafikkuhell med vogntog
De siste årene har vogntog vært involvert i færre og færre ulykker. Antall drepte har også sunket betraktelig, og er nå på et rekordlavt nivå. I 2017 omkom 13 mennesker i ulykker hvor vogntog var involvert. Det er en reduksjon på 35 prosent i forhold til 2013. Dødsfall som følge av ulykker med vogntog utgjorde tidligere en tredjedel av alle trafikkdrepte. Nå er denne andelen nede i 12 prosent. Bedre sikkerhetssystemer, færre og mindre blindsoner og økning i antall kontroller fra Statens vegvesen har bidratt til denne nedgangen. Økt fokus på kvalitetskontroll og sikkerhetssystemer fra lastebilnæringen selv har også hatt merkbar effekt på trafikksikkerheten.
Kilde: Statens vegvesens kontrollstatistikk
Sjåførene er bedre utstyrt for vinterkjøring enn noensinne
Selv om det kan virke som om flere lastebiler står fast på vinterføre, er ikke dette nødvendigvis tilfelle. Statens vegvesen melder om at vogntog de kontrollerer, både norske og utenlandske, har bedre vinterutstyr nå enn tidligere. Fra 2016 til 2017 gikk andelen gebyrer og bruksforbud ved kontroll av vinterutstyr ned med henholdsvis 17 og 37 prosent. De norske sjåførene og lastebilene har hatt en særlig forbedring, med hele 53 prosent færre bruksforbud i 2017 i forhold til 2016.
Les mer om tilstanden på vinterutstyr her
Her avholder NLFs Jens Olaf Rud kurs i trafikksikker og miljøvennlig adferd for sjåfører i Bama Logistikk. Foto: Stein Inge Stølen
Det har aldri vært tøffere krav til lastebilsjåfører
Utdanningen av yrkessjåfører skjerpes stadig inn og tilpasses kontinuerlig et trafikkbilde i endring. I dag må alle som skal kjøre lastebil gjennomgå et eget utdanningsløp parallelt med å ta selve sertifikatet. Vinterkompetanse, økonomisk og miljøvennlig kjøring, lastesikring og riktig håndtering av eventuelt farlig gods er krav som skal oppfylles. Hvert femte år skal kunnskapen friskes opp gjennom et obligatorisk 35-timers kompetansekurs. I tillegg er alle yrkessjåfører som fører kjøretøy over 3,5 tonn underlagt strenge kjøre- og hviletidsregler. Det arbeides også med å innføre krav til vinterkompetanse hos utenlandske sjåfører som kjører lastebil i Norge.
Kontrollørene i Statens vegvesen blir flinkere på å sile ut de som har alt på stell, og bruker mer tid på de som har mangler, som her på Støkken kontrollstasjon. Foto: Stein Inge Stølen
Statens vegvesen blir flinkere til å oppdage trafikkfarlige sjåfører
Årlig kontrolleres flere hundre tusen vogntog og sjåfører av Statens vegvesen. Rundt 90 000 av disse velges ut til utvidet kontroll basert på inspektørenes erfaring og kompetanse. De siste årene har "treffprosenten" hos kontrollørene økt betraktelig, godt hjulpet av avansert teknologi som termografiske sensorer og skiltgjenkjenning. Vegvesenet blir derfor bedre til å bruke ressursene sine der det nytter, og sjåfører som utviser trafikkfarlig adferd eller som mangler riktig kompetanse blir raskere luket bort enn tidligere.
Andelen NLF-bedrifter som benytter Euro VI-lastebiler er doblet på bare to år. Foto: Stein Inge Stølen
Sjåførene kjører tryggere og renere lastebiler enn noensinne
Undersøkelser utført blant NLFs medlemsbedrifter viser at andelen som benytter de nyeste og reneste Euro VI-lastebilene er doblet på bare to år. Det betyr at hele 6 av 10 kjørte kilometer gjøres med lastebiler med mikroskopiske utslippstall. Ved hjelp av målrettet trening med digitale flåtestyringsverktøy lærer sjåførene hvordan de best skal utnytte hver dråpe diesel for å senke forbruket og utslipp av CO2. De fleste nyere lastebiler er også utstyrt med aktive sikkerhetssystemer som automatisk nødbrems.
Kilde: NLFs årlige Euroklasse-undersøkelse
Fortsatt et stort forbedringspotensial
NLF har sluttet seg til myndighetenes visjon om null drepte og hardt skadde i trafikken. Dette målet er oppnåelig, men fortsatt noen år unna oppfyllelse. Selv om lastebilsjåførene har redusert sin ulykkesandel og minsket antall trafikkdrepte som følge av ulykker med vogntog, skjer det daglig hendelser som burde ha vært unngått. NLF ønsker derfor fortgang i prosessen med å stille strengere krav til utenlandske sjåførers kompetanse ved kjøring på vinterføre, samtidig som kontrollinnsatsen fra Statens vegvesen intensiveres.
Les også: Bedre utstyr - dårlig kompetanse