Måling av langvarig statisk arbeid i en dybtliggende skuldermuskel viste at muskeltrykket falt over tid hos enkelte av forsøkspersonene. Muskeltrykket er et uttrykk for musklenes utvikling av kraft. Når kraften faller i musklen som aktiveres for å utføre arbeidet, kan det bety at andre og kanskje mindre optimale muskelgrupper må overta noe av denne muskelens arbeid. Dette ble bekreftet ved å samtidig måle flere skuldermusklers elektriske aktivitet. Undesøkelsen viste at arbeidsfordelingen mellom skuldrenes muskler endret seg selv om samme arbeidstillingen ble opprettholdt.
De dybtliggende musklene i skuldrene (stabilisatorer) holder statiske arbeidsstillinger, mens de overfladiske musklene innvolveres i bevegelser i skulderen. AMIs undersøkelse viser at det ikke bare er de dybtliggende musklene som holder arbeidsstillingen, men at andre muskler som normalt er betraktet som bevegelsesmuskler, etterhvert dras med når stabilisatorene blir slitne. Det betyr at nye muskler med i utgangspunkt i helt andre funksjoner involveres. Når langvarige belastninger gjør at mindre optimale muskler tas i bruk, kan det bidra til at overbelastning oppstår.
Musklene er slitne lenge etter at arbeidet er avsluttet, viser undersøkelsen. Den elektriske aktiviteten i skuldermusklene steg til det dobbelte i løpet av en halv time selv om kraften i det statiske arbeidet var konstant. Selv etter 20 minutters pause hadde musklene ikke restituert seg, men lå 60 prosent høyere i verdi enn friske muskler. Uten tilstrekkelig hvile kan arbeidet derfor bli en overbelastning som kan føre til muskelplager. For å forebygge slike plager er det nødvendig med lange pauser, og sørge for at skuldermusklene får slappe av.
Kilde: STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt)