Den 1. januar 2006 endret Vegdirektoratet merknaden til kjøretøyforskriften § 33-2 pkt 1.3. Bestemmelsen regulerer plasseringen av underkjøringshinder. Merknaden definerer hva som er kjøretøyets bakre begrensning. Endringen ble ikke forelagt NLF eller andre berørte parter til uttalelse forut for ikraftsettelse. Endringen innebar at enkelte underkjøringshinder som ifølge de gamle merknaden var lovlig, etter 1. januar 2006 var i strid med forskriften. Det resulterte bl.a. i at mange medlemmer fikk bruksforbud. NLF påklaget saken til Vegdirektoratet med den begrunnelse at endringen i sin realitet var en forskrift, i det den regulerte privates rettigheter og plikter. Slike avgjørelser skal forelegges berørte parter til uttalelse forut for ikraftsettelse.
Sivilombudsmannen uttaler at merknadene ikke regulerer privates rettigheter eller plikter, men er interne retningslinjer for vegmyndighetene for å sikre entydig forvaltningspraksis. Ombudsmannen viser også til at merknaden ble endret i tråd med gjeldende praksis og forståelse av forskriften. Endringen var derfor ment å være oppklarende og ikke en endring av gjeldende regler for montering av underkjøringshinder.
Sivilombudsmannen presiserer at uttalelsen kun gjelder forståelsen av merknaden til § 33-2 pkt 1.3 i kjøretøyforskriften.
NLF vil i neste nummer av Bladet Norsk Transport kommentere uttalelsen.