Arbeidstilsynet er myndighetenes «vaktbikkje» ovenfor arbeidslivet og skal sørge for at lover og regler ivaretas. Men der norske transportselskaper følges med argusøyne frem til feil og mangler er utbedret, får utenlandske bedrifter tilsynelatende mildere behandling. Også de statseide.

– Det foregår en åpenbar konkurransevridende praksis fra kontrollmyndighetenes side. Vi forstår at det ikke er mulig å foreta større bedriftskontroller mot selskap som ikke er etablert i Norge. Men å utføre ett og annet enkelttilsyn mot sjåfører som ikke settes i en større sammenheng, selv etter gjentatte brudd fra samme bedrift over flere år, hører ingen steder hjemme, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo.

NLF-direktør Geir A. Mo stiller spørsmålstegn ved hvordan Arbeidstilsynet følger opp utenlandske bedrifter som bryter regler i Norge. Foto: Stein Inge Stølen NLF-direktør Geir A. Mo stiller spørsmålstegn ved hvordan Arbeidstilsynet følger opp utenlandske bedrifter som bryter regler i Norge. Foto: Stein Inge Stølen

Tydelig forskjellsbehandling

Han mener Arbeidstilsynets prosess mot utenlandske selskaper som utfører regelmessig kabotasjetransport i Norge har vært altfor mild.

– Eksemplene vi har sett det siste året viser at det er tilnærmet risikofritt å bryte lønns- og arbeidsvilkår for selskaper som kjører kabotasje i Norge. Ofte lukkes tilsynene uten videre oppfølging. Hvis de ikke lukkes tar det likevel opptil flere år før det utløses reaksjoner, og i mellomtiden strømmer pengene inn. Samtidig mottar norske selskaper med lignende brudd langt strengere reaksjoner. Disse utløses også mye raskere mot norske bedrifter enn for de utenlandske konkurrentene, sier Mo.

Ved flere anledninger har Arbeidstilsynet funnet brudd på reglene knyttet til minstelønn ved kabotasje. Likevel har tilsynene blitt lukket uten videre reaksjoner. Faksimile: Arbeidstilsynet. Uthevet av Lastebil.no. Ved flere anledninger har Arbeidstilsynet funnet brudd på reglene knyttet til minstelønn ved kabotasje. Likevel har tilsynene blitt lukket uten videre reaksjoner. Faksimile: Arbeidstilsynet. Uthevet av Lastebil.no.

Mange tilsyn, flere brudd, ingen reaksjoner

Brings slovakiske datterselskap Bring Trucking, som har vært i medias søkelys den siste tiden, er ikke noe unntak: I offentlig postjournal finnes totalt seks tilsyn mot det statseide selskapet utført i perioden etter innførsel av allmenngjort lønn for godstransportsjåfører. Fire er avsluttet og Lastebil.no har fått innvilget innsyn i samtlige av disse. I tre av fire saker finner Arbeidstilsynet manglende dokumentasjon på at sjåførene har lovpålagt minstelønn, og i de tilfellene der det graves dypere konkluderer tilsynet med at det foreligger brudd på bestemmelsene knyttet til lønn for sjåførene.

Samtidig finner Lastebil.no i disse tilsynene ikke en eneste reaksjon mot Bring Trucking utover krav om opplysninger. Ved flere tilfeller blir tilsyn lukket selv etter at det er avdekket mangelfulle lønnsforhold, og i ett tilfelle konkluderes det også med brudd på bestemmelsene, uten at det spesifiseres hvordan disse bruddene skal utbedres i fremtiden.

Av disse seks tilsynene er fire lukket. To er pågående. Det foreligger fortsatt brudd på lønnsbestemmelsene. Faksimile: Arbeidstilsynet Av disse seks tilsynene er fire lukket. To er pågående. Det foreligger fortsatt brudd på lønnsbestemmelsene. Faksimile: Arbeidstilsynet

Etterlyste rutinebeskrivelse i 2016

I et tilsyn mot Bring Trucking fra 2016 skriver Arbeidstilsynet i et avsluttende brev til selskapet: «Vi kan ikke se at det er spesifisert i lønnsutbetalingene at sjåføren har fått norsk minstelønn for de timene han faktisk kjørte kabotasje i Norge». Arbeidstilsynet påpeker også at de ikke har mottatt en etterlyst rutinebeskrivelse som viser hvordan Bring Trucking skal sørge for at sjåførene får allmenngjort lønn og diett under kabotasjeoppdrag.

Likevel velger Arbeidstilsynet i samme brev å lukke tilsynet mot selskapet, på bakgrunn av at de har fått tilsendt bankutskrifter som viser uspesifiserte utbetalinger fra Bring Trucking til sjåførens konto. Arbeidstilsynet skriver at de «legger til grunn at dette er tillegg i lønnen for de dagene han har utført kabotasjeoppdrag i Norge», selv om dette tydelig er et brudd på arbeidsmiljølovens krav til skriftlig oppgave over beregningsmåten for lønn. Deretter erklæres vedtakene for oppfylt, selv om det ikke er fremlagt dokumentasjon i tråd med to av tre kravpunkter stilt under tilsynet. Samtidig understreker Arbeidstilsynet at den etterlyste rutinebeskrivelsen for beregning og utbetaling av allmenngjort lønn bør kunne fremlegges ved neste tilsyn mot Bring Trucking.

I dette brevet til Bring Trucking datert 16.02.2016 etterlyser Arbeidstilsynet en rutinebeskrivelse for betaling av allmenngjort lønn. Faksimile: Arbeidstilsynet. Uthevet av Lastebil.no. I dette brevet til Bring Trucking datert 16.02.2016 etterlyser Arbeidstilsynet en rutinebeskrivelse for betaling av allmenngjort lønn. Faksimile: Arbeidstilsynet. Uthevet av Lastebil.no.

I et påfølgende brev datert 09.05.2016 lukkes tilsynet, selv om rutinebeskrivelsen og flere andre pålagte punkter ikke er oppfylt. Faksimile: Arbeidstilsynet. Uthevet av Lastebil.no. I et påfølgende brev datert 09.05.2016 lukkes tilsynet, selv om rutinebeskrivelsen og flere andre pålagte punkter ikke er oppfylt. Faksimile: Arbeidstilsynet. Uthevet av Lastebil.no.

Har endret håndhevingen av regelverket

Men da neste tilsyn utføres i 2017, er den etterlyste rutinebeskrivelsen tilsynelatende fullstendig glemt – både av Bring Trucking og av Arbeidstilsynet.

I dette tilsynet blir det også påvist brudd på bestemmelsene for lønn, men denne gangen regner Arbeidstilsynet ut summen som de mener Bring Trucking skylder sjåføren. Så fort de mottar en kontoutskrift som viser at tilsvarende sum er overført til sjåførens konto, lukkes tilsynet – også denne gangen uten å ha mottatt dokumentasjonen som opprinnelig ble påkrevd. Og akkurat som ved tilfellet i 2016, annonserer Arbeidstilsynet at de vil følge opp disse kravene i kommende tilsyn. På denne måten skyves ansvaret videre fra tilsyn til tilsyn.

Også i år er det avdekket brudd ved lønnsbestemmelsene. Bring Trucking har altså ikke endret rutinene, selv etter direkte anbefalinger fra Arbeidstilsynet. Faksimile: Arbeidstilsynet, uthevet av Lastebil.no Også i år er det avdekket brudd ved lønnsbestemmelsene. Bring Trucking har altså ikke endret rutinene, selv etter direkte anbefalinger fra Arbeidstilsynet. Faksimile: Arbeidstilsynet, uthevet av Lastebil.no

Også brudd på lønnsbestemmelsene i 2018

– Arbeidstilsynet etterstreber likebehandling av virksomheter i tilsyn. Problemstillinger og utfordringer i gjennomføring av de enkelte tilsynssakene kan imidlertid være forskjellige selv om det ut fra tilsynsrapporter synes å være nærmest identiske saker, forklarer seniorinspektør Morten Lien. Han legger til at de fra 2017 har fått utvidet mandat til å innføre pålegg knyttet til innhold i arbeidsavtaler og lovpålagte detaljer i lønnsslipper.

– På grunn av regelverksendringer og utvikling i hvordan Arbeidstilsynet håndhever regelverket, vil det være forskjell på tilsyn i 2016 og hvordan vi gjør det i dag, sier Lien. Han bekrefter samtidig at det er avdekket brudd ved lønnsbestemmelsene også i et tilsyn fra 2018, og at det her er vedtatt et pålegg mot Bring Trucking.

Seniorinspektør Morten Lien i Arbeidstilsynet opplyser at de fra 2017 har fått utvidet mandat til å innføre pålegg. Foto: Stein Inge Stølen Seniorinspektør Morten Lien i Arbeidstilsynet opplyser at de fra 2017 har fått utvidet mandat til å innføre pålegg. Foto: Stein Inge Stølen

Vitner om ressursmangel

NLF-direktøren tror ikke den manglende oppfølgingen nødvendigvis handler om inkompetanse eller sviktende rutiner internt i Arbeidstilsynet.

– Vi har fulgt utviklingen tett og opplever Arbeidstilsynet som et dyktig kontrollorgan som stadig utvikler ny spisskompetanse for å håndheve brudd på lønns- og arbeidsvilkår i transportnæringen. Samtidig er det ingen tvil om at de har altfor få ressurser og muligheter til å følge opp de utenlandske bedriftene på en tilfredsstillende måte. Så fort de er ute av landet er de også utenfor tilsynets fangarmer. Arbeidet som nå pågår med å etablere avtaler med tilsyn i hjemlandene er en god start, men det går for sent.

Mo mener dette er en av flere grunner til at myndighetene bør vurdere å suspendere kabotasjeordningen inntil bedre kontrollverktøy er på plass.

– Det er kun kyniske transportkjøpere og eierne av de utenlandske selskapene som tjener på ordningen slik den fungerer i dag. Alle andre taper. Miljøet, trafikksikkerheten, det norske arbeidsmarkedet og ikke minst de utenlandske sjåførene, som daglig blir svindlet for store pengesummer i uteblivende minstelønn.

Les bakgrunnen:  Bring kan ha systematisk underbetalt kabotasjesjåfører i en årrekke