Kabotasjekontroll: Dette skjer med anmeldelsene
Etter at Statens vegvesen har gjennomført en anmeldelse for ulovlig kabotasje, sendes saken videre til politiet. Det er her den virkelige kampen for rettferdige vilkår utkjempes. Lastebil.no har fulgt sporet fra Vegvesenets internsystem, via kontrollstatistikkene og videre til politiets driftsstatistikk. Og der dukket det opp noen overraskelser.
I en tidligere artikkel denne uken har vi funnet svaret på hvor mange kabotasjesaker som anmeldes av Statens vegvesen. I tidsrommet januar 2018 til og med oktober 2020 registrerte kontrollørene inn totalt 372 anmeldelser i deres internsystem VaDIS (Vehicle and Driver Inspection System). 44 av disse anmeldelsene fikk imidlertid endret status etter at de ble innrapportert. I Vegvesenets offisielle kontrollstatistikk har derfor det endelige tallet for kabotasjeanmeldelser i tidsrommet minket til 328.
Henlegges dobbelt så ofte som andre saker
Disse skal ha blitt oversendt til politiet for videre behandling. Men hva som skjer etter dette, har lenge vært en gåte. Mange hevder at andelen saker som henlegges, er så høy at kontrollørene ofte ikke ser det som bryet verdt å bruke tid på å anmelde. Dette ønsket Lastebil.no å belyse.
Fra før vet vi at politiet i gjennomsnitt har henlagt 11,3 prosent av Vegvesenets totale anmeldelser i tidsrommet januar 2015 og frem til oktober 2020. Da inkluderes forhold som overlast, manglende lastesikring og kjøre- og hviletidsbrudd i statistikken, som totalt teller 3 495 anmeldelser. Så hvordan ligger det an med kabotasjeanmeldelsene?
Etter innsynsbegjæring i overordnede data hentet fra politiets interne driftsstatistikk (STRASAK), lykkes det å få ut tilsynelatende presise tall. Her ser man at 25 prosent av anmeldelsene kategorisert under koden «8994 ERRU Kabotasje» har status som henlagt, enten grunnet manglende saksbehandlingskapasitet eller bevisets stilling. Dette er dobbelt så mange som for Vegvesenets øvrige anmeldelser. Samtidig har flertallet av anmeldelsene i tidsrommet 01.01.2018 og frem til midten av oktober 2020 blitt avgjort enten gjennom forelegg, siktelse eller annen påtaleavgjørelse. Ti av sakene er fortsatt aktive og enda ikke avgjort.
Påtaleavgjørelse | 2018 | 2019 | 2020* | Totalt |
Forelegg | 33 | 40 | 18 | 91 |
Henlagt grunnet manglende kapasitet | 5 | 9 | 8 | 22 |
Henlagt grunnet bevisets stilling | 11 | 7 | 1 | 19 |
Siktelse (tilståelsesdom) | 0 | 0 | 3 | 3 |
Avgjort utenfor straffesak | 1 | 0 | 0 | 1 |
Øvrige påtaleavgjørelseskoder | 11 | 1 | 1 | 13 |
Ikke avgjort | 0 | 1 | 9 | 10 |
Totale anmeldelser | 61 | 58 | 43 | 162 |
Henleggelsesandel | 26,20 % | 27,60 % | 20,90 % | 25,31 % |
*Saker registrert frem til 18.10.20
Bare halvparten finnes i statistikkene
Men disse tallene kommer med et stort forbehold: Politidirektoratet kan bare finne 162 anmeldelser av kabotasje i sin driftsstatistikk i tidsrommet Lastebil.no har undersøkt. Dette til tross for at Statens vegvesen oppgir å ha anmeldt det dobbelte. Så hva har skjedd med de resterende 166 sakene?
Tilbakemeldinger fra Politidirektoratet peker i retning av at anmeldelsene kan ha blitt registrert på andre koder i driftsstatistikken av politiets etterforskningsavdeling før de sendes videre til politijuristene. Dette gjør det i praksis umulig for media å få innsyn i utfallet av samtlige anmeldelser som er oversendt fra Statens vegvesen, siden etaten selv ikke fører statistikk over henleggelsene.
Det gir en noe frustrerende situasjon hvor bare utfallet i halvparten av de anmeldte kabotasjesakene kan fastslås med sikkerhet. Vegvesenets kontrollører rapporterer imidlertid at andelen er høyere enn det som oppgis av den offisielle statistikken.
– Henleggelsesandelen for vår del er nok mye større enn 25 prosent. Jeg er ganske sikker på at det er snakk om over det dobbelte, forteller Ove Mareno Skogheim ved Jessheim kontrollstasjon, som står for de fleste kabotasjeanmeldelsene på landsbasis siden 2018.
Store endringer på gang
Samtidig forteller Skogheim om positiv utvikling, særlig gjennom det siste halvåret.
– Vi ser en klar bedring. Årsaken til dette er at vi nå samarbeider godt med et par jurister som har vist tydelig interesse for å prioritere disse sakene.
Han trekker spesielt frem politiadvokat Qasim Bhatti ved Øst Politidistrikt, som tidligere i år ila det latviske transportfirmaet Kreiss et forelegg på 60 000 kroner for brudd på kabotasjereglene.
Bhatti har de siste månedene stått i spissen for en intern prosess i politiet som han selv beskriver som et vendepunkt når det kommer til systematisk arbeid med ulovlig kabotasje.
– Det at vi ikke har tatt tak i dette på skikkelig vis er dårlig reklame for politiet. Derfor har vi bestemt oss for å sette hardt mot hardt og øke både størrelsen på foreleggene og innsatsen for å kreve inn pengene.
Han bekrefter at det er flere pågående saker mot Kreiss i tillegg til andre østeuropeiske aktører. Han regner med at disse også vil ende i forelegg av samme størrelsesorden.