Det er ingen som vet nøyaktig hvor mange kabotasjetransporter som gjennomføres daglig i Norge. Lastebil.nos anslag, basert på tall fra egne telleaksjoner og SSB-statistikk, er minst 1 000 hvert døgn. Her tas det imidlertid ikke høyde for de kabotasjeturene som kamufleres som internasjonale turer, og må derfor antas for å være et svært forsiktig estimat.
Oppdagelsesrisiko tilnærmet null
– Funn fra Romerike kontrollstasjon, Norges ledende fagkompetanse på kabotasje, viser at hele 7 av 10 kontrollerte kabotasjetransporter har mangler ved dokumentasjonen som kvalifiserer til kjøreforbud. 22,8 prosent ender i anmeldelse. Med tanke på at dette er forhold som går rett på konkurranseevnen til norske transportører, er det bemerkelsesverdig hvor lite dette området prioriteres av kontrollmyndighetene på landsbasis, forteller NLF-direktør Geir A. Mo.
Han viser til at bare seks kabotasjetransporter i gjennomsnitt blir gjenstand for dokumentkontroll daglig. Og til tross for at tall fra Romerike viser en skyhøy bruddandel, blir mindre enn fem prosent anmeldt på landsbasis, noe som gir en reell oppdagelsesrisiko for useriøse aktører på forsvinnende lave 0,03 prosent.
– Dette viser tydelig at lovbrudd som påvirker levebrødet til alle norske transportører og som ødelegger konkurransevilkårene, i praksis har helt fritt spillerom. Selv om transportformen er dominert av mangelfull dokumentasjon og bevisste regelbrudd som svært ofte kvalifiserer til politianmeldelse, kan kabotasje utføres mer eller mindre uten bekymring for konsekvenser, både av transportørene og de som bestiller frakten her i Norge, sier Mo.
NLF-direktør Geir A. Mo følger utviklingen knyttet til kabotasjekontroll tett. Foto: Stein Inge Stølen
Må ta tallene på alvor
NLF-direktøren peker på Vegvesenets egen kontrollstatistikk når han oppfordrer etaten til å bli bedre på å prioritere kabotasjekontroll.
– Med utgangspunkt i kontrolltall fra de stedene hvor kompetansen ifølge Vegvesenet er høyest, fremstår kabotasje som den bruddtypen med klart størst anmeldelsesandel, uansett kategori. I tråd med den risikobaserte kontrollstrategien som nå er implementert i Vegvesenet, forventer vi at etaten tar disse tallene på alvor og setter inn ytterligere ressurser der det trengs.
Oppfordringen er mottatt av Vegvesenets avdelingsdirektør for utekontroll, Kjetil Wigdel. Han forteller om flere grep som nå tas for å komme ulovlig kabotasje til livs.
– Vi jobber stadig med å bli bedre til å plukke ut de riktige kjøretøyene til kontroll. Det gjelder ikke bare kabotasje, men alle andre kontrolltemaer også. Vi har utviklet et risikoklassifiseringssystem, som gir oss kunnskap om hvilke kjøretøy og transportselskap det er viktig at vi ser nærmere på. Denne vil vi videreutvikle kontinuerlig. Digitale fraktbrev og andre teknologiske hjelpemidler vil hjelpe oss til å bli bedre til å plukke ut de riktige kontrollobjektene, men grunnlaget for alt dette er kontrollørenes erfaring og kompetanse. Her jobber vi også hele tiden for å bli enda bedre. Vi er gode i dag, men ser stadig etter måter å bli enda bedre på.
Avdelingsdirektør for utekontroll, Kjetil Wigdel, tror Vegvesenet i årene som kommer vil kunne bekjempe ulovlig kabotasje i langt større grad, takket være flere nye virkemidler som er planlagt implementert. Foto: Stein Inge Stølen
Vil gi høye gebyr i stedet for å anmelde
Avdelingsdirektøren viser til flere prosjekter som han mener vil få innvirkning på ulovlig kabotasjekjøring.
– I løpet av første kvartal i år regner vi med å legge fram en høring der vi foreslår å innføre gebyr for en del av de lovbruddene som i dag blir anmeldt. Gebyrsatsene vi foreslår vil ligge på samme nivå som i Sverige og Danmark (rundt 40-50 000 kroner, red. anm.). Vi vil også ha anledning til å holde igjen kjøretøy fram til gebyret er betalt. Dette tror vi vil ha en større preventiv effekt enn anmeldelse.
Avdelingsdirektøren håper at det i tillegg til høye gebyrsatser også vil bli innført krav om digitale fraktbrev ved kabotasjekjøring. som vil gjøre det umulig for sjåføren å trikse med et dokumentasjonen underveis i transporten.
Forbundsleder Tore Velten lærer mye av kontrollørene ved Romerike kontrollstasjon. Den hvite lastebilen i bakgrunnen har nettopp fått ilagt et forelegg på 60 000 kroner for ulovlig kabotasje, som ble vedtatt på stedet. Foto: Stein Inge Stølen
Fjernavlesing av fartskrivere og passeringsdata
Litt lenger fram i tid ligger EUs mobilitetspakke, som blant annet vil medføre at sjåføren må registrere kryssing av landegrenser i fartsskriveren. Dette vil gi myndighetene mulighet til å kontrollere lovligheten ved kabotasjekjøringen i langt større grad enn i dag.
– I mobilitetspakken vil det også innføres en karantenetid på fire dager på kjøretøy som kjører ut av landet. Det vil si at de ikke kan returnere med en gang, slik vi vet at mange gjør i dag. Smarte fartsskrivere som kan fjernavleses vil komme om noen år, det vil gjøre det lettere å kontrollere kabotasjekjøring.
Parallelt med høye gebyrsatser, digitale fraktbrev og smarte fartsskrivere ønsker avdelingsdirektøren også å se på lagring av data, spesifikt de som registreres av såkalte Weigh in Motion-sløyfer (WIM) og automatiske skiltgjenkjenningsverktøy (ANPR).
– Hvis vi kan lagre slik passeringsdata, vil det gi oss flere muligheter til å avsløre de som kjører ulovlig kabotasje. Her er det nok en veg å gå, men først og fremst ser vi på hvilket handlingsrom vi har innenfor dagens regelverk, avslutter Wigdel.