Miljødifferensierte takster I tråd med lokale vedtak er det lagt til grunn at takster for kjøretøy i kategorien nullutslipp i takstgruppe 1 (lette kjøretøy) skal differensieres ved innføring av miljødifferensierte takster i Miljøpakken. Taksten for nullutslippskjøretøy innenfor kategori N1 (varebiler) og kjøretøy drevet av hydrogengass (HY-kjøretøy) settes til 0 kr. Gasskjøretøy i takstklasse 2 får en takst på 0 kr ved innføring av miljødifferensierte takster i Miljøpakken. Takstene for øvrige kjøretøy videreføres som i dag, jf. Prop. 113 S (2022-2023), Innst. 481 S (2022-2023) og vedtatt i Stortinget 09.06.2023.

-

Kontaktperson:

Harald Van DerLindenIngeniørSend epost74 17 97 01 481 37 720

og sjekk ut 

På disse tidene er Sprangakslatunnelen stengt - Trøndelag fylkeskommune (trondelagfylke.no)

I kjølvannet av avtalen kjøper IAT også to lastebiler fra SBR. Den planlagte overtakelsen er satt til 1. februar, og alle ansatte har blitt tilbudt muligheten til å fortsette i sine stillinger, skriver selskapene i en felles pressemelding. 

Har vært en sentral aktør 

Med en historie som strekker seg over 100 år har LL Setesdal Bilruter vært en sentral aktør innen godstrafikk i Setesdal. Rune Thorsen, eneeier og daglig leder i Indre Agder Transport AS, uttrykker ydmykhet i forbindelse med overtakelsen og lover å jobbe hardt for en effektiv drift i tiden som kommer. Han understreker viktigheten av å opprettholde og skape arbeidsplasser i Setesdal, samtidig som han ser på mulighetene for synergieffekter mot IATs øvrige virksomhet, med planer om å utvikle aktiviteten til andre deler av indre Agder og Sør-Norge. 

IAT vil nå koordinere transportene fra sitt anlegg i næringsparken på Hornnes. Selskapet har rundt 20 ansatte og disponerer 18 lastebiler og maskiner. 

Optimistisk 

For kundene vil endringene være minimale. 

Terje Greibesland i LL Setesdal Bilruter tok initiativet til dialogen om overtakelsen. Han forklarer at behovet for større ressurser for å utvikle godsaktiviteten videre, i tillegg til selskapets hovedfokus på persontransport, var drivkraften bak beslutningen. 

Både LL Setesdal Bilruter og Indre Agder Transport har tillit til den valgte løsningen og uttrykker optimisme for fremtiden ved at virksomheten videreføres av en lokal aktør med dyp lokalkunnskap om Setesdal. 

Nå framstår store deler av den 41 kilometer lange strekningen som ny, men utgangspunktet har vært å bevare mest mulig av den eksisterende veien, til beste for økonomi, klima og miljø. Valdresmodellen innebærer å ta vare på det eksisterende, utbedre der det er mulig, og bygge nytt der nødvendig. Denne modellen kan bli en mal for utviklingen av riksveiene i hele landet. 

– Jeg mener dette er en modell som kan implementeres flere steder. Veiforbedringene vil utgjøre en betydelig del av den kommende nasjonale transportplanen, som vi har planer om å lansere om noen måneder. Vi vil bruke midler både på drift og vedlikehold, samt mindre investeringer for å fjerne flaskehalser, øke framkommelighet og sikre trafikksikkerheten, sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård under åpningen. 

Fått anledning til å påvirke 

Forbundsstyremedlem og leder i lokalavdelingen i Valdres, Bjørn Ivar Gunhildgard, har hatt veien som arbeidsplass i 35 år. Han er svært tilfreds med utbedringene. 

– Noe av det beste er at vi har fått anledning til å påvirke resultatet. Et eksempel på dette er at vi har fått gjennomslag for å bygge veien med 8,5 meters bredde i stedet for åtte meter. Her har vi fått mye vei for pengene, og både strekningen fra Hande og vestover, Kvamskleiva og Filefjell, har blitt betydelig forbedret, forteller Gunhildgard. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Var svært ulykkesutsatt 

Han reflekterer over hvordan disse strekningene var før utbedringsarbeidet startet. 

– Det var mange ulykker, både med og uten personskader. Som lastebileier og yrkessjåfør kjørte man alltid med en klump i magen i frykt for å skade andre mennesker. Det var også mye usikkerhet knyttet til framkommelighet, hvor smale veier førte til forsinkelser, venting og ekstra kostnader, spesielt om vinteren, forteller Gunhildgard. 

Det var heller ikke sjelden at bilene trengte berging. 

– Rekorden er 65 vogntogberginger på tre dager. Da sto mange hundre i kø, bekrefter Gunhildgard. 

Må fortsette innsatsen 

Arbeidsgulvet for yrkessjåførene blir gradvis bedre, men selv om utbedringer kommer, stopper ikke NLF å stå på videre. 

E16 over Filefjell er den vintersikre veien øst-vest. Den er sjelden stengt, og kolonnekjøring er nesten aldri nødvendig. Der er der investert 3,5 milliarder kroner bare på Fjellovergangen i tillegg til Kvamskleiva og gjennom Bang. Nå er også Valdresmodellen fra Hande og nordover utbedret, men det gjenstår 4,8 kilometer for å fullføre. 

– Ingen kjede er sterkere enn det svakeste leddet. Når Filefjell og resten av Valdres er åpen, stopper trafikken i Vestre Slidre. Vi kan ikke basere transporten på flaks, for veien er vår arbeidsplass. NLF ønsker trafikksikre, effektive og miljøvennlige veier. Hele traseen må med. Og da må også den siste biten i Vestre Slidre bygges ut, understreker Gunhildgard. 

Ønsker å inkludere Fagernes sentrum i NTP 

Han påpeker at Fagernes sentrum har hele syv fotgjengeroverganger, hvorav tre er forhøyede. I tillegg kommer 13 private inn- og utkjøringer, åtte kommunale inn- og utkjøringer, og tre fylkesvegkryss. 

– Dette er uheldig. Vi er bekymret for ulykker med barn eller andre myke trafikanter. Ventetiden for å komme ut på veien er ofte frustrerende, og ventetider fra 20-40 minutter er ikke uvanlig. Tro heller ikke at dette kun skjer under rakfiskfestivalen eller sommerferien. Dette skjer hver helg og en del andre dager i året også, sier Gunhildgard. 

Han minner også om at Valdres mistet jernbanen for rundt 30 år siden og at flytrafikken er minimal. 

– Bygdefolket, turistene og næringstransporten er derfor helt avhengig av E16. Vestre Slidre må løses så raskt som mulig, og Fagernes sentrum bør inkluderes i NTP, avslutter Gunhildgard.  

I dag er det over 265 Fair Transport-sertifiserte bedrifter, både store og små, med til sammen over 5200 kjøretøy. Disse kan ved to tastetrykk legge frem utfyllende rapporter og annen dokumentasjon som viser at de har etablerte systemer og rutiner. Transportkjøpere, både offentlige og private, etterspør sertifiseringen i stadig større grad.

På kurset, som vil vare i ca. 90 minutter, vil vi gå gjennom noen av kravene i sertifiseringen og den nødvendige dokumentasjonen. Vi vil også gi deg tips om hvordan du best kan fremheve bedriftens arbeid med Fair Transport. Målet er at du etter kurset skal være trygg i bruken av systemet, kunne administrere siden deres, legge inn fritekst, samt laste opp dokumentasjon.

Er du fortsatt i tvil om dette er noe for deg? 

Her er fem gode grunner til å bli Fair Transport-sertifisert

• Møt kontroller fra oppdragsgivere, Arbeidstilsynet og Statens vegvesen med hvilepuls. Med Fair Transport har dere dokumentasjonen klar med to tastetrykk.
• Bli en attraktiv arbeidsgiver, samtidig som dere styrker omdømmet og varemerket.
• NLF-medlemmer som er Fair Transport-sertifisert får svært gode betingelser på forsikring og andre NLF–produkter og tjenester.
• Få tilgang på informasjonsmateriell og nyttige maler som forenkler deres hverdag.
• Fordeler i anbudsprosesser og kontraktsinngåelse med Fair Transport.

Kurs er satt opp på formiddag og ettermiddag. 

• Påmelding mandag 22. januar kl 12:00- 13:30 >>>
• Påmelding mandag 22. januar kl17:00-18:30 >>>

Eventuelle spørsmål rettes til prosjektleder for Fair Transport:

Sjøtrø, som ikke er overrasket over oppdagelsen, henviser til UPs tellinger som indikerer at minst én av tjue vogntogsjåfører bruker mobiltelefonen mens de kjører. Han mener nå at transportbransjen må ta tak i denne alvorlige situasjonen. 

– Skal ikke skje 

– Dette er helt forferdelig, og det skal ikke skje. Sjåførene er fullstendig klar over risikoen, sier regionsjef Leif Jarle Christensen i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) til Trønder-Avisa. 

Hele artikkelen med film kan leses på Trønder-Avisa for de som har abonnement. 

UP-sjef Sjøtrø, uttrykker overfor lokalavisen at han har større forventninger til yrkessjåfører enn han har til privatsjåfører og synes denne oppførselen er respektløs. 

Skremmende 

Christensen er ikke uenig, men påpeker at bransjen, helt fra opplæring av sjåførene, formidler et tydelig budskap om å legge bort mobilen ved starten av kjøreturen. Dette budskapet gjentas også under alle NLFs arrangementer på alle nivåer i bransjen. 

– Som profesjonelle sjåfører er de meget bevisste på dette. Det mest skremmende her er at handlingen er gjort med overlegg og ikke som et tilfeldig uhell,' kommenterer Christensen overfor Trønder-Avisa. 

Bruk av håndholdt mobil av sjåfør er ulovlig og bøtelegges i dag med 10.200 kroner. 

Vis at du tar ansvar!

Nå henvender vi oss til DEG som yrkessjåfør og proff i trafikken. Vis at DU tar ansvar og støtt vår kampanje: HENDENE PÅ RATTET – BLIKKET PÅ VEIEN  

Busser og lastebiler strømmet inn fra alle retninger gjennom sentrum. Det er allment kjent at ingen samferdselspolitiker forlater Valdres uten å ha blitt informert om viktigheten av å lede trafikken på E16 bort fra bykjernen. 

Ikke tilfeldig 

Guttorm Tysnes, regionsjef i Norges Lastebileier-Forbund bekrefter at det ikke var tilfeldig at ministeren opplevde uvanlig tung trafikk under sitt besøk.  

– Lastebilsjåførene gjennomførte en liten aksjon for å synliggjøre problemet. Da ble det så mange at ministeren reagerte, og det er jo bra, sier han til Avisa Valdres. 

Fakta om Fagernes sentrum: 

• 7 fotgjengeroverganger, hvorav 3 er forhøyede. 
• 13 private inn- og utkjøringer. 
• 8 kommunale inn- og utkjøringer. 
• 3 fylkesvegkryss. 

– Det er ille. Vi er bekymret for ulykker med barn eller andre myke trafikanter. Ventetiden for å komme ut på E16 er håpløs. 20-30 og 40 minutter for å komme ut på veien er ikke uvanlig. Nå må Fagernes sentrum tas med i Nasjonal transportplan (NTP), mener Tysnes  

Utekontrollørene i Statens vegvesen jobber hver dag for å luke ut kjøretøy som ikke er i god nok stand og førere som ikke følger regelverket. Disse forholdene er viktige med tanke på trafikksikkerheten, men også for sikre like konkurransevilkår og unngå sosial dumping i transportnæringen.

Av de 504 000 tunge kjøretøyene som var innom en kontrollplass i løpet av 2023, ble over 86 000 tunge kjøretøy underlagt en grundigere kontroll. Av disse hadde nærmere 50 000 kjøretøy feil og mangler.

Har du alt i orden får du kjøre videre

De aller fleste tungbilene som kjører på norske veier har alt i orden.

– Generelt er det veldig god tilstand på de tunge kjøretøyene som er ute på veiene våre. At det er feil og mangler på så mange av de som blir plukket ut for kontroll, viser at vi plukker ut de riktige kjøretøyene og førerne. Vi er ikke ute etter å forsinke de som har alt i orden, men å stoppe de som ikke følger lover og regler og som kan være til fare for seg selv og andre trafikanter, sier leder for Utekontroll i Statens vegvesen, Kjetil Mansåker Wigdel.

Positiv utvikling

Av de 86 000 tunge kjøretøyene som ble kontrollert i 2023, måtte omtrent 23 000 rette opp feil og mangler før de fikk kjøre videre. Av disse hadde 5 200 overlast.

– Kjøretøy som er lastet for tungt kan få endret kjøreegenskapene og bli en fare i trafikken. Det kan få fatale følger ute på vegen. Større last på akslinger og kjøretøy enn det som er tillatt kan også føre til raskere nedbryting og skader på vegbane og bruer. Det er heller ikke bra for lik konkurranse i næringen at noen bryter reglene. De som får kjøreforbud fordi bil eller tilhenger veier for mye, må laste om før de får kjøre videre, sier Wigdel.

Selv om det fortsatt er for mange som bryter regelverket har vi sett en positiv utvikling med lavere andel bruksforbud og gebyrer i 2023, sett i forhold til både 2022 og 2021.

 – I løpet av vintermånedene i 2023 ble dekk og kjetting kontrollert på ca. 90 600 kjøretøy. Også her har vi sett en gledelig utvikling og en nedgang i ilagte gebyr og bruksforbud. Av de kontrollerte ble kun 144 ilagt bruksforbud og vi skrev ut 2 460 gebyrer. Vi mener det viser at våre kontroller virker og bidrar til at flere følger reglene, avslutter Wigdel

Totalkostnadsindeksen for varebiltransport uten bom- og fergekostnader steg med 1,4 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal 2023. Fra 4. kvartal 2022 til 4. kvartal 2023 steg de totale kostnadene for varebiltransport uten bom og ferge med 4,1 prosent.

Økte dieselpriser

Prisutviklingen på diesel førte til at drivstoffindeksen for lastebil steg med 3,6 prosent og for varebil 4,0 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal 2023. De siste 4 kvartaler gikk drivstoffindeksen ned med 4,9 prosent for lastebil og ned 3,4 prosent for varebil.

Høyere Kapitalkostnader

Delindeksen for kapitalkostnader steg i gjennomsnitt 1,8 prosent for lastebil fra 3. kvartal til 4. kvartal 2023. Anleggstransport hadde størst økning med 2,8 prosent og Nærtransport minst med 1,0 prosent. De siste 4 kvartaler steg kapitalkostnadene for lastebil med 11,5 prosent.

Nedgang i Bom- og fergekostnader

Delindeksen for Bom og fergekostnader for lastebil gikk ned i gjennomsnitt 1,7 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal 2023. De 4 siste kvartaler steg prisene med 2,1 prosent for lastebil.

Liten økning i Øvrige kostnader

Delindeksen for øvrige kostnader steg i gjennomsnitt 1,1 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal 2023 for lastebil. Renovasjonsbil har den største økningen på 1,3 prosent og Anlegg- og Langtransport har minst økning på 0,9 prosent. De siste 4 kvartaler steg øvrige kostnader med 6,6 prosent for lastebil.

Svak økning i arbeidskraftkostnader

Delindeksen for Arbeidskraft steg med 0,6 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal 2023. De 4 siste kvartaler øker indeksen med 5,0 prosent

For NLF-medlemmer ligger hele kostnadsindeksen for 4. kvartal HER

Totalkostnadsindekser for lastebiltransport (4. kvartal 2021=100)

Vegdirektøren engasjerte advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers (PwC) til å gjøre en ekstern og uavhengig gjennomgang av Vegvesenets prosjektering, kontroll og godkjenning av Tretten bru og av arbeidet som ble gjort med tilsvarende bruer etter at Perkolo bru kollapset i 2016.

• Les også: Tretten-broen kollapset: – Jeg var sikker på at det var slutt!>>>

Tar ansvar

– Jeg tar ansvar for det som har skjedd. Men enda viktigere er det at jeg tar ansvar for dagens situasjon og hvordan vi ruster oss for fremtida. Vi iverksetter nå en omfattende tiltakspakke for å følge opp de feil og mangler som har kommet frem. Oppfølgingen har høyeste prioritet, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Rapporten viser at gjennomgangen og arbeidet Statens vegvesen gjorde med spesialinspeksjoner og etterregninger i 2022 av alle fagverksbruene i tre viser at både strukturer, systemer og kompetanse er bedre i dag.

– I 2022 klarte vi det som vi ikke lykkes med i 2016. PwC skriver at dette viser at vi har annen modenhet i kunnskap og tilnærming til utfordringene rundt fagverksbruene i tre og at dette vitner om forbedret risikohåndtering. Men det pekes likevel på behov for flere forbedringer. Det følger vi nå opp med tiltak knyttet til alle funn og anbefalinger. Folk skal være sikre på at bruer i Norge er trygge å ferdes på. Her kan vi ikke kompromisse, sier Hovland.

• Her kan du lese  PwC-rapporten om Tretten bru

Artikkelen fortsetter under bildet.

Iverksetter tiltakspakke

Vegdirektøren har besluttet en rekke tiltak i tråd med funnene i rapporten.

– Vi må forsikre oss om at vi har tilstrekkelig kapasitet, struktur og sikkerhet innebygd i godkjenningen av nye bruer. Vi må også ha et system som fanger opp feil og mangler for både nye og eksisterende bruer, slik at de blir ivaretatt gjennom det ordinær drifts- og vedlikeholdsarbeidet vårt, sier Hovland.

• En gjennomgang av organisering, roller, ansvar, prosesser, regelverk og lovgivning for prosjektering, kontroll og godkjenning av bruer. (vår 2024)
• Regelverksutvikling og -klargjøring knyttet til duktilitet, som er materialets evne til å deformeres uten at det oppstår brudd. (vår 2024)
• Regelverksutvikling og system for skalering ved bruk av nye materialer. (høst 2024)
• Gjennomføre avbøtende tiltak for mangler i dagens BRUTUS-forvaltningssystem knyttet til loggføring og datauttrekk. (mars 2024)
• Gjøre tydelig bruforvalters rolle i godkjenning av nødvendig godkjennings- og vedlikeholdsinformasjon, herunder å sikre at all nødvendig dokumentasjon for konstruksjonens levetidsforutsetninger må foreligge. (vår 2024)
• Etablere prosess og beredskap for gjennomføring av granskning og/eller oppfølging av funn om konstruksjonsmessige feil og mangler. (mars 2024)
• Risikobasert etterkontroll av eksisterende bruer innarbeides i forvaltningsregimet som en systematisk kontroll i tillegg til inspeksjonsregimet. (vår 2024)
• Innføring av FDV-system, inklusive dokumentasjonssystem, for bru ferdigstilles. Dokumentasjonssystem prioriteres og skal være ferdig i løpet av 2024.
• Gjennomføre kompetanseheving på forvaltning og vedlikehold av trebruer. (Eget prosjekt skal etableres)

Artikkelen fortsetter under bildet.

Alvorlige funn

I sin rapport peker PwC på flere uheldige feil og feilvurderinger i Vegvesenets håndtering av Tretten bru.

Under prosjekteringen av brua – i årene 2009-2011 - ble regelverket for bærende konstruksjoner endret, der norske standarder ble byttet ut med felleseuropeiske. Vegdirektoratet laget da overgangsregler for hvilket regelverk som skulle brukes under hvilke omstendigheter.

– Vegdirektoratet hadde ikke myndighet til å gi slike overgangsregler. Det kan også fremstå som at overgangsreglene ikke var i tråd med hva regelverket selv la opp til når det gjelder ikrafttredelsesdatoer. Det er vår oppfatning at prosjektet hadde all grunn til å “stanse opp”, heter det i rapporten.

PwC mener at denne bruken av gammelt regelverk gjorde at de statiske beregningene ikke ivaretok minstekravene til dimensjoneringen av knutepunktene som kom frem av det nye regelverket. Etter de nye reglene skulle brua ha vært bygget slik at et sprøtt brudd i et knutepunkt ikke førte til umiddelbar kollaps i hele konstruksjonen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kritisk til manglende oppfølging

Rapporten er også kritisk til Vegvesenets oppfølging etter kollapsen av Perkolo bru i 2016. Etter Perkolo gikk en faggruppe i Vegvesenet gjennom de øvrige fagverksbruene i tre, inkludert Tretten bru.

– Etterberegningene fra 2016 for Tretten bru avdekket overskridelser i enkelte knutepunkt på flere bruer ble ansett for å være en teoretisk risiko. Organisasjonen hadde ikke noe system for å følge opp uavklarte risikoforhold. Det var ingen som tok ansvar for å avklare hva risikoen betydde. Det var heller ingen som fattet beslutninger for hvorvidt det var nødvendig med forsterkning for å redusere risikoen som var avdekket.

PwC peker også på at Vegvesenet manglet et tilstrekkelig system for bruforvaltning og for å fordele ansvar for den videre oppfølgingen.

PwC slår i rapporten fast at den fullstendige gjennomgangen og oppfølgingen av de 14 bruene som ble stengt etter at Tretten bru kollapset i 2022 viser en annen modenhet i kunnskap, tilnærming og risikohåndtering sammenlignet med funnene fra 2016.

Statens vegvesen sender nå PwC-rapporten til Statens havarikommisjon med en oversikt over sine tiltak.

Tretten bru på fylkesvei 254 – over Lågen og E6 - i Øyer kommune kollapset i 15. august 2022. Ingen ble skadet i hendelsen. Parallelt med PwCs arbeid har Statens havarikommisjon (SHK) arbeidet videre med sin delrapport 2, som ser på Tretten brus historikk og organisatoriske og systemiske faktorer.  SHK har vært fortløpende orientert om PwCs informasjon og funn. Kommisjonen vil gjennomgå og vurdere rapporten, samt tiltakene som iverksettes. Med bakgrunn i dette og øvrige funn i undersøkelsen, vil SHK ferdigstille delrapport 2 og gi relevante sikkerhetstilrådinger til partene.

Politiet gikk i dag tidlig ut og advarte mot svært vanskelige kjøreforhold:

– Vi har fått flere meldinger allerede om kritisk glatte partier på E6 i Østfold. Vi oppfordrer til å la bilen stå hvis man ikke absolutt må ut å kjøre, skriver politiet på X.

Regnet startet i Agder lørdag ettermiddag og har beveget seg mot Østlandet. Vestlandet vil oppleve det verste været søndag og mandag.

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har allerede sendt ut en klar melding til sine medlemmer om at det er varslet svært krevende vær- og føreforhold de nærmeste dagene. Myndighetene har forberedt seg etter beste evne, krisestaber er satt opp, og skoler holdes stengt.

Dette vil neppe forhindre utfordrende forhold. NLF ber derfor alle vurdere situasjonen nøye og utsette transportoppdrag, og la bilene stå til situasjonen er avklart. Når transportoppdrag må gjennomføres, må biler og sjåfører forberedes på utfordringene som kan oppstå, slik at trafikksikkerheten ivaretas.

Hvis du må ut å kjøre, oppfordrer vi sterkt til å:

• Beregne god tid, kjøre etter forholdene og være ekstra oppmerksom.
• Følge med på vær- og føreforhold.
• Holde deg oppdatert på www.vegvesen.no/trafikk. Der finner du oppdatert trafikkinformasjon til enhver tid

Svært mye nedbør og kraftig vind gir fare for store naturlig utløste skred mange steder. Mye regn i ny snø gir stor fare for våte skred i bratt terreng. Skredene kan bli store og nå ut i flatt terreng.

Flere veier er stengt

– Flere veier er allerede stengt, og vi vurderer å stenge flere veier der skredfaren er stor. Statens vegvesen setter tryggheten først. Hvis vi stenger en vei, er det for å sikre at trafikantene skal ferdes så trygt som mulig på veiene, forklarer rådgiver for beredskap og samfunnssikkerhet Henny-Kristin Asperanden Navarsete i Statens vegvesen.

Det vurderes fortløpende kolonnekjøring både over Hardangervidda og Strynefjellet, ifølge SVV.

Videre er disse veiene stengt:

• Venabygdsfjellet Fv. 27
• Hunnedalsvegen  Fv. 450 
• Vikafjellet Rv. 13

Høy beredskap

Det er mange i høy beredskap disse dagene. Vi vet at med det været som kommer, er sannsynligheten for skred som når vei stor, sier hun.

– Hvis du må ut å kjøre, er det viktig å holde deg oppdatert på www.vegvesen.no/trafikk. Der finner du informasjon om stengte veier og oppdatert trafikkinformasjon til enhver tid, supplerer hun.

Det vil komme mye nedbør det neste døgnet, noe som også kan gi mye overvann og glatte veier.

– Selv om vi anbefaler å la bilen stå, er det opp til den enkelte som ferdes på veien å ta gode valg for seg selv og sine før man legger ut på tur, avslutter Navarsete