Utdrag fra Fylke direktøren innstilling 

Drøftinger:

I Utarbeidelsen av denne saken har fylkesdirektøren tatt kontakt med NLF (Norsk lastebileierforbund) for å få innspill på hvilke strekninger som har høyst prioritet for lastebilnæringen. Initiativet fra fylkesdirektøren og muligheten til å påvirke hvilke strekninger som skulle åpnes for modulvogntog ble meget godt mottatt av NLF.

Liste nederst i dokumentet inneholder 29 strekninger som er aktuelle å åpne. Lista er laget med utgangspunkt i: o Veger med funksjonsklasse B som per i dag ikke er åpnet for modulvogntog type 1 og 2, men er åpnet for tømmertransport o Innspill fra NLF, region 6 Trøndelag. NLF har på vegne av transportnæringa kommet med forslag på 20 strekninger som for dem er viktigst å få åpnet først.

Det er gjort konsekvensvurdering av alle B-vegene samt vegene som er spilt inn, og av de 20 strekningen fra NLF er 19 tatt med i endelig forslag. Totalt inneholder lista 29 strekninger. Disse kan åpnes 1. juli 2024. Det har vært dialog med relevante fagmiljø for å gjennomføre konsekvensutredning på de strekninger som er opplistet nederst i dokumentet.

Strekningen spilt inn av NLF som ikke anbefales å åpne er fv. 7056 Ranem bru i Overhalla kommune. Strekningen ligger mellom fv. 7040 Sørsivegen og fv. 17 Overhallsvegen ved Ranemsletta. Ranem bru er en smal 1-felts bru, uten tilbud til myke trafikanter. Brua blir brukt til gang- og sykkeltrafikk. Det er bebyggelse tett inn til brua på Ranemsletta. Det er ikke sikt over brua, slik at hvis to vogntog møtes på brua så må ett vogntog rygge. Dette er ikke forsvarlig hvis det er myke trafikanter på brua. Bilde 1: Fylkesveg 7056, Ranem bru Når det skal åpnes for ytterligere nye strekninger for modulvogntog type 1 og 2 på fylkesvegnettet som er åpent for tømmertransport er det viktig å vurdere konsekvensene av dette, særlig om det kan påvirke vedlikeholdsetterslepet i negativ retning.

Utrdag slutt

NLF Trøndelag ba om ekstra utredning av Ranem bru og om det kunne gjøres andre tiltak. Men allikevel skal vi være fornøyd med det vi ble hørt på

Steder som vil bli åpnet snart er

Nye veier ønsker å gjøre en del tiltak grunnet miljøhensyn. De vil selvsagt spare betydelige beløp med disse tiltakene. Og da er det fort gjort for oss å konkludere etter vi vet de har kastet pengene bort til spanjolene. Prosjektet skulle egentlig etter planen være ferdig i 2025. Men nå er det 2027 til utløpet på helltunnelen. Når det siste stykket blir ferdig kan de ikke si noe på.  

De varsler allerede en redusering av hastighet fra Sveberg til utløpet av hell tunnelen på 100 km/t og ikke 110 som tidligere antatt. Etter Hell tunnelen begynner de artige forslagene. Hastighet 90 og kun 2 felt til flyplassen. 

NLF Trøndelag har hatt vurdering på dette og dette er noe vi ikke kan akseptere. Det er vanskelig for oss å vurdere nedsettelse av hastighet til 90 men det å fravike planen med 4 felt er ikke akseptabelt.  

NLF Trøndelag med flere har signalisert inn mot nye veier at dette ikke er akseptabelt. 

Når det gjelder prop bomveg E6 Ranheim - Åsen er ikke dette beskrevet. Om de har lov eller hva som kan bli konsekvensen er uklart. 

NLF Trøndelag vil følge saken videre   

Til stede under avdukingen var politikere, ulike organisasjoner, Enova, kunder og flere representanter fra MAN.

I den siste tildelingsrunden fra Enova, som også inkluderer støtte til hydrogenbiler, har 33 biler fått støtte. Ut fra NLFs tolkning av tildelingslisten er alle disse MAN-lastebiler. 

Kombinere flere løsninger 

MAN ønsker å tilby et godt alternativt nullutslippskjøretøy som ikke er batterielektrisk. De mener at veien til nullutslipp ikke bare handler om én løsning, men om å kombinere flere. Behovet for et alternativ til strøm for langtransport og i anleggsbransjen er noe MAN tar på alvor, og dette ønsker de nå å løse med sin nye hTGX. 

Den nye hydrogenbilen er basert på forbrenningsmotoren ved å bygge om dieselmotor til hydrogendrift. MAN mener at brenselcelleteknologi ennå ikke er moden for lastebiler, men at dette ligger frem i tiden mot 2030. Rekkevidden skal være minst 450 km, og hydrogenet oppbevares i komposittanker med 700 bar trykk. Tankene har en kapasitet på 56 kg hydrogen, og det skal ta 15 minutter å fylle tanken. 

Heier på de som går i front 

Henrik Kolsrud fra Litra, Bjørn Røstad fra SR Group, og Ståle Aaheim fra NH Transport var til stede under lanseringen og diskuterte sine forventninger til hydrogen. De skal angivelig ha også ha bestilt hydrogenlastebiler i ulikt antall fra MAN. 

Administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk, roser satsingen og understreker viktigheten av at noen våger å gå i front. 

– Vi heier på de som tar det første steget med ny teknologi. Uten dem kommer vi aldri dit at små bedrifter kan være med på utviklingen, noe vi i NLF ser som svært viktig. 

Han mener også at ny teknologi alltid er spennende og ønsker alternativ til elektriske biler velkommen. 

– Det har vært og er et ensidig fokus på batterielektrisk drift, som gjør oss sårbare hvis strømnettet bryter sammen. At man satser på en blanding av ulike drivlinjer gjør at vi har flere ben å stå på. Om det blir hydrogen, biogass eller en kombinasjon av flere ulike drivlinjer, ser vi som positivt, sier Gravråk. 

Må ikke glemme de små 

Enova har inkludert hydrogenbiler i sin nye tildelingsordning. 

– Vi har kjørt på diesel siden 30-tallet. At dette nå endrer seg så raskt, er en utrolig spennende utvikling. Det er positivt at Enova nå også gir støtte til hydrogenbiler. Samtidig er det viktig å huske på at transportnæringen består av mange små selskaper. Mange transportbedrifter har ikke store administrasjoner som kan håndtere komplekse søknadsprosesser, men er ofte små familiebedrifter der eier selv kjører lastebil og håndterer regnskapet på kvelden. Disse må også få mulighet til å være med i det grønne skiftet, påpeker Gravråk. 

Han understreker også at det er viktig at støtten ikke kuttes for tidlig. 

– Støtteordningene må være forutsigbare slik at mindre selskaper får tid til å kaste seg på. Vi mener også at støtten i større grad burde fokusere på utslippsreduksjon fremfor teknologiutvikling, sier Gravråk.  

 Til slutt gratulerer han MAN med lanseringen og han håper dette vil bidra til gode utslippskutt i kombinasjon med sunne bærekraftige transportbedrifter. 

I desember i fjor lyste Statens vegvesen ut en konkurranse der drivere av etablerte serveringssteder, bensinstasjoner, campingplasser eller liknende ble oppfordret til å komme med tilbud på etablering, drift og vedlikehold av en døgnhvileplass i Vågå, Lom eller Skjåk.

– Vi fikk inn fire tilbud, to i Skjåk, ett i Lom og ett i Vågå. Vi er fornøyde med interessen i denne konkurransen, og tilbudene vi fikk inn var gode. Kommunene har også vært positive i denne prosessen og bistått tilbyderne med nødvendige avklaringer, sier prosjektleder i Statens vegvesen, Siv Kilskar, i en pressemelding.

Statens vegvesen valgte tilbudet fra Smedsmo & Lian AS i Vågå fordi deres tilbud hadde best forhold mellom pris/kostnad og miljø. Miljøkravene i konkurransen ble vektet 30 prosent, mens pris ble vektet 70 prosent.

Kontraktssummen er på 8,7 millioner kroner.

Ble hørt

Da NLF ble kontaktet om at det skulle bli en ny døgnhvileplass nord i fylket, var det Bismo som var mest aktuelt. NLF Innlandet svarte at Vågåmo egnet seg bedre.

– Stedet passer perfekt i forhold til kjøretid fra Oslo samt at man får med seg de tre vegene, RV15 Strynefjellet, FV55 Sognefjellet og FV51 Valdresflya. Vi ble hørt, og NLF jobber for at det skal bli enda flere døgnhvileplasser i Innlandet, sier regionsjef Guttorm Tysnes.

Leieperiode på minimum ti år fra 2025

Statens vegvesen inngår leiekontrakt med Smedsmo & Lian AS for en periode på 10 år i utgangspunktet. I avtalen ligger det også en opsjon, slik at den kan forlenges med 1 + 1 år til totalt 12 år.

Partene har nettopp signert kontrakten, og døgnhvileplassen skal være klar for åpning 1. september 2025. Leieperioden løper fra åpningsdatoen.

Forberedelser før åpning

I tilknytning til bensinstasjonen YX Vågå, starter nå Smedsmo & Lian arbeidet med å etablere strømpunkter for kjøle- og aggregatbiler, sette opp belysning, utvide dagens sanitæranlegg med toaletter og dusj, sette fram utemøbler, sette opp snøryddingsrampe og etablere et søppelsorteringssystem.  

Det er Bergensavisen (BA) som skriver om dette. Nyhetsstedet opplyser at hvem som helst kan, for en tusenlapp, kjøpe seg falske førerkort på tunge kjøretøy uten å gjennomgå tilstrekkelig opplæring eller ha bestått oppkjøring eller teoriprøven. 

Flere tas årlig 

Årlig anmeldes yrkessjåfører fra utlandet som forsøker å få seg norske førerkort på bakgrunn av falske papirer. 

Regionsjef i NLF, Jan Ove Halsøy, er kjent med at det finnes en del falske førerkort i omløp. 

Han forteller til nyhetsstedet at denne utfordringen for alvor ble satt på agendaen for noen år siden da en av NLFs regionsjefer, for å teste, bestilte førerkort fra et østeuropeisk land og samtidig fikk spørsmål om å bestille personnummer knyttet opp mot det falske førerkortet. 

Farlig 

Halsøy mener at en sjåfør uten riktig kompetanse på norske vinterveier er en «tikkende bombe», som når som helst kan ende i en katastrofe med svære vogntog.  

– Uten tilstrekkelig kompetanse er det kun et tidsspørsmål før noe går galt. Kombinert med en helt annen kjørekultur, er sannsynligheten stor for at det kan oppstå stygge ulykker, sier Halsøy til BA. 

Vil fjerne useriøse aktører  

Samtidig som falske førerkort er et alvorlig problem, understreker Halsøy at de fleste utenlandske transportselskapene som opererer i Norge heldigvis tar trafikksikkerheten på alvor. Videre peker han også på at hyppige kontroller fra Statens vegvesen har gjort det vanskeligere for useriøse transportselskaper å operere i Norge. 

Ifølge BA ble det i toppårene 2014-2015 anmeldt henholdsvis 23 og 24 sjåfører for å ha forsøkt å konvertere falske utenlandske førerkort til norske. Etter disse årene sank antallet anmeldelser, men fra 2020 ble det registrert en økning igjen. I fjor ble det avdekket 23 slike forsøk. 

Hamar Arbeiderblad (HA) skriver i en sak at pendler Tor Kristian Museth (31) daglig ser stygge forbikjøringer og sjåfører som tar stor risiko for å komme seg raskere frem. Spesielt peker han på farlige forbikjøringer blant annet av yrkessjåfører. Han mener folk kjører som om strekningen skulle være en motorvei. 

Er redd

Hver dag kjører han med hjerte i halsen, og han har ved flere ganger selv opplevd hendelser i trafikken som han har oppfattet som farlig for ham selv og andre bilister.  

– Når du holder fartsgrensen på 80 og blir forbikjørt av en lastebil på 52 tonn, bør alarmklokkene ringe, sier Museth til HA. 

Nå mener han situasjonen er så kritisk at noe må gjøres. Han har selv varslet politiet om noen av hendelsene og han frykter at dersom ikke noe gjøres, vil enda flere liv gå tapt i trafikken.  

Skader omdømmet  

Regionsjef Guttorm Tysnes i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), har fulgt utviklingen på fylkesveg 24 i flere år. Han sier til HA at Odalsvegen egner seg ikke til forbikjøringer og spesielt ikke for vogntogene som kjører forbi personbiler.   

– Det skader omdømmet til næringen. I tillegg er ofte transportfirmaets logo, og noen ganger kundenes navn, svært synlige på bilen og hengeren, og slike hendelser er ikke god markedsføring, sier Tysnes, til HA. 

Han understreker at aller viktigst er trafikksikkerheten.  

– Yrkessjåfører skal være profesjonelle. Selv om bilen foran kjører sakte, må de tenke seg ekstra godt om før de foretar forbikjøringer, sier Tysnes til HA.  

Politiet er klar over situasjonen 

Assisterende distriktsleder i UP og politiinspektør, Geir Morten Bjerkvold, viser til at bilistene bryter fartsgrensen mest om sommeren og at dette kombinert med økt trafikk er et farlig scenario.  

– Når sommeren bruser i blodet øker altså lysten til å gasse på, men Bjerkvold synes ikke råkjøring er noen god ide. UP vil være ute på vegene framover og fylkesveg 24 er blant de prioriterte vegstrekningene, bekrefter politiinspektøren overfor Hamar Arbeiderblad. 

Da Tore Velten, ble valgt inn som forbundsleder i 2016, gikk han blant annet til valg på å få bukt med ulovlig kabotasjekjøring. Etter årevis med arbeid ser det ut til at problemet med ulovlig kabotasje kan være historie.  

Viktig seier for NLF 

Like konkurransevilkår er en av NLFs største kampsaker. Jubelen var derfor stor da beskjeden om at kontrollmyndighetene fra 1. mars kunne gi gebyr for overtredelser av regelverket på stedet i tillegg til å holde kjøretøyet tilbake.  

Innføringen av overtredelsesgebyr for brudd på bestemmelsene om kabotasje, kan nå bøtelegges med inntil 60 000 kroner. 

Utekontrollen i Statens vegvesen (SVV) har også begynt å ta det nye regelverket i bruk. Flere lastebiler har blitt stanset og det har både vanket bøter og hjullås som et resultat av ulovlig kabotasje. 

Kan bli dyrt  

Bare den siste uken har flere blitt tatt. 

Den 14. mai ved Rige kontrollstasjon ble det meldt om at et kjøretøy som ble sjekket i Flekkefjord drev ulovlig kabotasje og fikk 60.000 kroner i gebyr. Kjøretøyet ble påsatt hjullås til gebyret er betalt.   

Også ved Otta trafikkstasjon ved E6 i Gudbrandsdalen ble en utenlandsk semitrailer stoppet, og etter en sjekk av hva slags last som var om bord, avdekket kontrollørene brudd på reglene for kabotasje. 
 
I dette tilfellet var ikke lasset som kom inn til Norge losset i sin helhet før det ble lastet annet gods, melder Statens vegvesen. Dette strider mot regelverket og førte til 25000 kroner i gebyr.   

Det nytter 

NLF har ved flere anledninger kommentert at endringen av regelverket danner grunnlag for effektive kontroller der brudd enklere lar seg avdekke. Nok en gang viser det også at de sakene NLF vedtar på sine landsmøter følges opp, selv om det tar tid. 

Siden 2014 har det vært pålagt at alle lastebiler må passere tollstasjonen på den svenske siden. Dette har vært med på å forårsake de omfattende køene som ofte lammer hele trafikken. 

– Slik vi ser det, er de største årsakene til de lange køene ut av Norge lav bemanning, dårlig organisering og for få parkeringsplasser på svensk side, sier NLFs regionsjef, J. Kristian Bjerke. 

Godt samarbeid 

Hver dag kjører det omtrent 2000 lastebiler over grensen, noe som gjør grenseovergangen på Svinesund til den mest trafikkerte i landet.  

For yrkessjåfører som har veien som sitt arbeidsgulv skaper lange køer stor frustrasjon. De har viktige varer som skal leveres til rett tid og ikke minst er de underlagt strenge regler for kjøre- og hviletid. Køene skaper derfor utfordringer for både planlegging av ruter og for sjåførene. 

Bjerke forteller at det ser ut til at man begynner å få gjennomslag for kravet om at det må settes inn tiltak for å finne en løsning. 

– Dette skyldes i stor grad Svinesundskomiteen, som NLF har bidratt til å reaktivere de siste tre årene, sier Bjerke. 

Svinesundskomiteen er et politisk samarbeid mellom svenske og norske kommuner, Østfold fylkeskommune og Västra Götalandsregionen. Formålet er å skape nye muligheter for næringsliv, arbeidsplasser og utvikling i regionen. Et av ansvarsområdene er transport og å sikre bedre flyt i transporten over grensen. 

Bjerke er ordstyrer i komiteen og forteller at de har møter to ganger i året. 

– Det er gledelig at vi de to siste årene har fått det svenske Tullverket og Trafikkverket på banen, i tillegg til at Statens vegvesen har stilt opp hele veien og også bidratt til å få de svenske myndighetene i tale, forteller Bjerke.  

Utviklingen går i riktig retning 

Han forteller videre at siste møte ble holdt i april hos Trafikkverket i Sverige.  

– God dialog og samarbeid har ført til at de nå jobber målbevisst for å sette inn avbøtende tiltak som skal redusere de lange køene på Svinesund, forteller Bjerke. 

Han forteller at det svenske Tullverket har satt inn flere tiltak. Dette inkluderer nye køsystemer, vakter og en ny skanner. Antallet boder i ekspedisjonen er utvidet fra 6 til 10, og det vil ansettes flere folk. 

Dette bekreftes også av Tony Magnusson, som jobber som kontrollsjef ved Tullverkets kontrollenhet Väst, i en sak på P4 Väst. Han bekrefter også at de i tillegg vil begynne å bøtelegge lastebiler som står parkert for lenge. 

Løser ikke alt 

Bjerke ser positivt på at man begynner å se fremgang i saken som det har blitt jobbet med lenge. 

– Samtidig vil det neppe løse problemet helt. Det vil fremdeles være utfordrende, og deler av det skyldes at grensekontrollen har for lite areal. Dette kan ikke løses over natten på en enkel måte. I tillegg sliter de med å få rekruttert folk. For oss sees kanskje Svinesund på som veien videre til Europe, men for svensker er Svinesund i utkanten og det er utfordrende å tiltrekke arbeidskraften dit, forklarer Bjerke. 

Uavhengig av dette påpeker Bjerke at det viktigste er at de har klart å få svenske myndigheter engasjert i saken.  

– Fra å ikke være veldig prioritert har svenske myndigheter forstått at denne grenseovergangen er og blir en flaskehals som må løses. Utviklingen går derfor i riktig retning, mener Bjerke.  

I fjor høst raste deler av E6 ved Gøteborg ut som følge av et kvikkleireras. Dette har også bidratt til å rette søkelyset mot hvor viktig denne transportstrekningen er for varetransporten. Myndighetene i Sverige gikk inn med nærmere 1 milliard kroner for å få veien opp og gå. Etter det NLF erfarer, vil veien mest sannsynlig åpnes igjen når julen nærmer seg. 

Vil fortsette å jobbe for bedring 

Nå håper Bjerke på at det vil bli en viss bedring, men han understreker at arbeidet med å finne flere gode løsninger og tiltak ikke stopper der. 

– Svinesundkomiteen har nylig sendt et brev til svenske myndigheter der vi påpeker nytten av å åpne venstre fil for tomme biler, slik at de kan kjøre rett gjennom. Den første tilbakemeldingen vi har fått, er at de er positive til dette. Dette er vel og bra, men vi forstår at en slik løsning ligger lenger frem i tid, avslutter Bjerke.

Det er konklusjonen etter at Statens vegvesen testet el-brøyting på E6 over Dovrefjell i vinter. Evalueringsrapporten konkluderer med at det bare er behov for mindre justeringer av kontraktene for at el-brøyting kan gjennomføres trygt og effektivt på svært mange riksveger.

Statens vegvesen vil ikke stille krav om elektrisk brøyting, med mulig unntak for noen utvalgte gang- og sykkelveger. Men i de nye konkurransene om driftskontrakter vil klimakutt vektes ved siden av pris. 

Konkurranse om klimakutt

– Vi stiller krav om kutt i klimagassutslipp. Nå har vi demonstrert at elektrisk brøyting kan være en del av løsninga. Da forventer vi at entreprenørene vil tilby nullutslippsløsninger i vegdriften. Hvis vi skal nå klimamålene, må vi ha kraftige utslippskutt også på de tyngste oppgavene vi gjør på vegene i dag. Testingen vi gjennomførte i vinter viser at dette er fullt mulig, sier divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen.

Han understreker samtidig at Statens vegvesen ikke vil gå på akkord med hensynet til sikkerhet og beredskap i vinterdriften, og at forholdene rundt i landet er svært forskjellige.

Testet på Dovrefjell

Det var i vinter Statens vegvesen gjennomførte verdens første testing av elektrisk brøyting av en fjellovergang. I tillegg til E6 over Dovrefjell, ble forsøkene gjennomført på E136 mellom Dombås og Bjorli, på rv. 15 over Strynefjellet og på Statens vegvesens teststasjon på Bjorli. Temperaturene i test-perioden varierte mellom 0 og – 30 grader.

Under testingen var det gjennomsnittlige energiforbruket 15,6 kWt/mil. Det høyeste registrerte forbruket var 18,2 kWt/mil, som innebærer en rekkevidde på 380 kilometer, eller 12,6 timer kontinuerlig brøyting. Dette gjelder ved bruk av 80 prosent av batteriets totale kapasitet.

Rapporten konkluderer med at det under normale driftsforhold sjeldent er behov for å brøyte så lenge at det er behov for å lade kjøretøyet mellom brøyteturene.

Nye kontrakter

Statens vegvesen har som mål å redusere klimagassutslippene fra sine aktiviteter med 55 prosent innen 2030. Derfor settes mange konkrete krav til klimaløsninger i kontrakten. Fra i år skal også alle vegdriftskontrakter vekte klima med minst 30 prosent i tildelingene.

Den første kontrakten er allerede tildelt, til Presis Vegdrift, som skal drifte riksvegene i Agder og deler av Telemark fra 1. september og fem år framover.

I løpet av året skal det lyses ut nye driftskontrakter som gjelder fra 2025 i Gudbrandsdalen, Hedmark, Trøndelag nord og sør og Salten.

CO2-kutt

Statens vegvesen jobber med å redusere klimagassutslippene på flere områder. Innen asfaltering er CO2-utslippene redusert med 47 prosent fra 2020 til 2024, og målet er 70 prosents reduksjon innen 2030.