Tema for dagen

Utfordringer for kjøretøy over 7,5 tonn i Trondheim. Og tilgangen til kollektiv felt ville løst mye av utfordringene. Og ikke minst lære opp våre folkevalgte. Vi håper vi kan få med flere på tur ved en senere anledning

Spesielle områder

Vi hadde ekstra fokus på 

• Kjøpmannsgata - Olav Trygvason
• Fjordgata-Søndregate ( Jernbanebrua)
• Kjøpmannsgata til Fjordgata
• Fjordgata til Nordre og Olav Trygvason
• Prinsens gate - Dronningsgata - Munkegata - Fjordgata
• Gryta til Fosenkaia ( Jernbanen ) 

  

Klimagassutslippene fra veitrafikken gikk ned med 7,8 prosent i 2023. Utslippene gikk fra 8,7 millioner tonn CO2 i 2022 til 8 millioner tonn i 2023.  Det viser foreløpige tall fra SSB.

– Nedgangen i CO2-utslipp skyldtes i stor grad veitrafikk, og den viktigste årsaken er redusert bruk av fossile brensler, sier Ingrid Dahl Hovland.

Klimagassutslippene totalt i Norge er redusert med rundt 4,7 prosent til 46,6 millioner tonn CO2 i 2023. Reduserte utslipp fra veitrafikken bidro sterkt til at klimagassutslippene sank.

Klar nedgang i utslipp av klimagasser i 2023 – SSB

760 000 elbiler på norske veier

Utslippene fra veitrafikk går ned fordi flere velger å kjøre elbil. I dag kjører det rundt 760 000 elbiler på norske veier. Av disse er ca. 716 000 personbiler, 15 300 lette varebiler, 17 300 tunge varebiler og 1 300 lastebiler. Hittil i år er 84 prosent av alle nyregistrerte personbiler nullutslippskjøretøy. Det viser at vi er på rett vei mot målet om at alle nye personbiler skal ha null utslipp i 2025.

Oppdatert status på nullutslippskjøretøy | Statens vegvesen

Kjørelengde for elektriske personbiler økte med nesten 20 prosent

Ser vi nærmere på kjørelengder i kilometer, er det en nedgang for både bensin og dieselbiler, mens kjørelengden for elbiler økte.

Antall kjørte kilometer med elektriske personbiler økte fra 7 995 millioner i 2022 til 9 948 millioner km i 2023. Dette er en økning på nesten 20 prosent. Små elektriske godsbiler økte med 28 prosent, fra 206 til 287 millioner km, mens store lastebiler økte med 70 prosent fra 3,4 til 11 millioner km.

– Det betyr at uten elbilene ville utslippene fra veitrafikken vært ganske mye høyere, poengterer Ingrid Dahl Hovland.

Kollektivreiser gikk opp igjen

Kollektivreiser gikk opp igjen i 2023 etter to år med Korona-restriksjoner. Bussenes trafikkarbeid økte med 4,2 prosent.

Antall kjørte kilometer for alle typer kjøretøy økte med 0,7 prosent fra 2022 til 2023. Personbiler økte med 1 prosent, mens kjørelengden for små godsbiler sank med 0,7 prosent, og store lastebiler sank med 1,9 prosent.

Kjørelengder – SSB

Behov for kraftige kutt

Statens vegvesen skal redusere klimagassutslipp fra veitransporten med 55 prosent innen 2030.

– Det er behov for kraftige kutt i klimagassutslipp framover for at vi skal klare den nødvendige omstillingen, sier Ingrid Dahl Hovland. Veitrafikken står for ca. en femtedel av Norges utslipp av klimagasser, og tyngre kjøretøy for om lag halvparten av disse igjen.

– Nå jobber vi også målrettet med ladeinfrastruktur for tungtransporten i samarbeid med Enova og Nye Veier. Etablering av ladestasjoner for tunge elkjøretøy vil gi reduserte klimagassutslipp.

Sammen med regjeringens tungbilpakke til ladestasjoner på døgnhvileplasser og hovedrasteplasser, vil det gi trygghet til aktørene om at tilbudet av ladestasjoner blir godt nok til å investere i elektriske lastebiler, sier Hovland.

Ut av Trondheim går traseen i hovedsak utenom hovedveien (E6). Etter Kvål vil deltakerne bruke E6, men ikke litt før og etter Støren og ikke gjennom tunnelen ved Soknedal.

Deltakerne i Trondheim-Oslo skal sykle på E6 helt frem til Hjerkinn på Dovrefjell. Fra Hjerkinn er det i 2024 ny trase som går via Rv29 til Folldal, videre Rv27 fra Folldal mot Venabygdsfjell og ned til Ringebu. Fra Ringebu følges E6 igjen til Tretten. Etter Tretten sykler deltakerne på sideveiene til E6 til Vingnes ved Lillehammer.

Fra Vingnes skal deltakerne sykle parallelt med E6 på Vingromsvegen, senere Biristrandvegen, på vestsiden av Mjøsa. Sør for Mjøsbrua vil deltakerne komme ut på Rv4 i retning Gjøvik. Denne følges frem til Gjøvik før det blir syklet på Rv33 i retning Skreia og Minnesund.

Etter Minnesund er det bruk av Trondheimsvegen, via Eidsvoll og Finstadvegen til Dal. Rittet bruker nå Fv454 forbi Mogreina til Jessheim og videre til Kløfta, Frogner og Skedsmokorset. Fra Skedsmokorset til deltakerne følge Solbergveien/Kirkeveien til Slattum. Fra Slattum er det Fv401 (Hadelandsveien) opp til Gjelleråsen hvor tiden i rittet stopper. Målgang vil være på Tokerud flerbrukshall.

Tidsskjema for Trondheim – Oslo:

Lillehammer – Oslo

Starten går ved Vingnes og følger deretter Vingromsvegen. Første start er kl. 11:15. Se beskrivelse av traseen inn til Oslo under Trondheim-Oslo.

Eidsvoll – Oslo

Starten går ved Eidsvoll stasjon kl. 14:00. Deltakerne følger her samme vei inn til Oslo som beskrevet under Trondheim – Oslo.

Partene er enig om at forhandlingsresultatet gir en forventet ramme på 5,2 prosent

Generelt tillegg

Det gis et generelt tillegg til alle på kroner 7,- med virkning fra 1. april 2024.

Det gis et godstillegg til alle på kroner 3,50,- med virkning fra 1. juni 2024.

Heving av minstelønnssatsene

Overenskomstens minstelønnssatser heves med kr. 11,50 per time med virkning fra 1. april 2024. Hevingen av minstelønnssatsene inkluderer det generelle tillegget. Ny minstelønnssats er fra 1. april kroner 218,50.Med virkning fra 1. juni 2024

Med virkning fra 1. juni 2024 er ny minstelønnssats inkludert godstillegget, og vil da være kroner 222,- per time.

Fagbrevtillegg

Fagbrevtillegg økes med kroner 2,- fra 1. april 2024, og vil nå være på 13 kroner per time.

Forutsatt at forhandlingsresultatet vedtas i uravstemningen vil minstelønnssatsene for godssjåfører med tariffavtale fra 1. april 2024 være:

Forutsatt at forhandlingsresultatet vedtas i uravstemningen vil minstelønnssatsene for godssjåfører med tariffavtale fra 1. juni 2024 være:

Partene ble samtidig enige om flere endringer i de tekniske bestemmelsene i tariffavtalen. Dette knytter seg opp mot utgiftsdekning, arbeidsgivers lønnsforpliktelser ved gjennomføring av ADR- og YSK-kurs, endringer i innslagstidspunkt for diett ved langtransportkjøring og endringer i bestemmelser om overtid.

NLF Arbeidsgiver vil sende medlemmene mer utfyllende informasjon om endringene i de tekniske bestemmelsene før de trer i kraft ved vedtakelse av forhandlingsresultatet i uravstemning. Frist for uravstemning i forbundene er satt til 26. juni 2024.

Tilfreds med resultatet

Knut Gravråk er nå for fullt på plass i stillingen som administrerende direktør, og er fornøyd med å ha kommet i havn med et nytt krevende oppgjør uten å ende opp hos riksmekleren.

– Det var knyttet store forventninger til årets lønnsoppgjør, og vi opplevde nok at partene tidvis sto langt unna hverandre. Likevel var det hele veien en konstruktiv og løsningsorientert dialog mellom partene. Dette er et resultat jeg tror både våre medlemsbedrifter og deres ansatte vil leve godt med.

Resultatet er anbefalt av begge parter, og svarfrist for uravstemning er satt til den 26. juni 2024.

SOTIN (Samarbeidsforum for opplæringsvirksomheter innen Transport og Logistikkfagene i Norge), Norges Lastebileier-Forbund og NHO Transport arbeider med å planlegge den landsdekkende turnéen «Følg drømmen - ikke strømmen 2024». 

Nytt av året er at vi har fått låne en elektrisk trekkvogn fra Volvo Norge og helt ny citytralle fra Ekeri.

Viser frem næringen 

Turneen er et initiativ for å vise frem yrket som yrkessjåfør og logistikkfaget, utdanningsmulighetene innenfor våre fag til landets ungdommer, og vi ønsker å invitere til å være en del av dette. 

Gjennom denne rekrutteringsturnéen ønsker vi å nå ut til ungdommer og arbeidssøkende på ulike steder i Norge, der de kan lære mer om de mange mulighetene som finnes i transportbransjen og veien inn til yrket. 

Ruten er klar 

Turneen vil bli gjennomført fra 16. august til 18. oktober, med en elektrisk Volvo-trekker og helt ny citytralle fra Ekeri. Vi planlegger å arrangere ca. 30 stopp over hele landet. 

På de lokale arrangementene vil det være representanter fra bransjen, videregående skoler, opplæringskontorer og lærebedrifter. Det er anslått at mellom 7000-8000 ungdommer vil få muligheten til å treffe transportnæringen i løpet av hektiske uker fra nord til sør. Vi ønsker å rette oppmerksomheten rundt rekruttering av yrkessjåfører, spesielt blant ungdommer. 

Ønsker din bedrift å være sponsor? 

For å gjøre «Følg drømmen - ikke strømmen»-turneen mulig, er vi avhengig av sponsormidler fra bransjen. Som sponsor av arrangementet får din bedrift eksponering på kjøretøy som skal kjøre turneen, samt logo på gensere som deles ut til besøkende. Sponsorene vil også bli oppført på sotin.no sin hjemmeside og bli yrkessjåfør.no. 

Svarfrist er 15. juni 2024 til post@sotin.no. 

Har dere noen spørsmål angående turneen, så er det bare å ta kontakt med oss. 

Sponsorpakke 1: 40.000,- eks mva inkluderer: 

• Firmalogo på turnekjøretøy utvendig og innvendig (El-trekker med semi) 
• Firmalogo på genser 
• 5 eksklusive gensere med firmalogo og Følg drømmen-logo 

Sponsorpakke 2: 10.000,- eks mva inkluderer: 

• Firmalogo på turnekjøretøy (innvendig) 
• 2 eksklusive gensere med firmalogo og Følg drømmen-logo 

Kjørerute: 

Seks menn har så langt mistet livet i MC-ulykker i år, og en person ligger hardt skadet på sykehuset. Alle ulykkene skjedde i mai måned.

Det er oftest middelaldrende menn som omkommer på MC. Så langt i år er bildet annerledes. Fem av de seks som døde i mai var i alderen 16- 29 år.

– Vi har ingen å miste, men det oppleves ekstra tragisk når unge menn med hele livet foran seg dør i trafikken, sier Guro Ranes, leder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen. Disse har ikke fått opparbeidet seg den erfaringen man særlig trenger når man ferdes på MC.

– Vi er opptatt av kjøreglede og sikkerhet. De fleste motorsyklister er ikke først og fremst på veien for å komme frem, men fordi de gleder seg over å kjøre sykkel. Derfor er kjørereglene om å bruke blikket smart, tilpasse farten og å plassere seg klokt, så viktige. Det er med på å redde liv. Så jobber vi også kontinuerlig med å minimere skadene ved å sikre veiene og sideterrenget, sier Ranes.

Møteulykker tar flest liv

Møteulykker tar flest liv i trafikken. Halvparten av årets ulykker er møte mellom to kjøretøy.

– Det er lett å tro at en møteulykke er der den ene bilen prøver på en forbikjøring, sier Guro Ranes. Men det handler oftere om en uoppmerksom sjåfør som kommer litt for langt til venstre og over i motgående kjørebane. Det er en grunn til at vi sier at Å kjøre er det eneste du skal gjøre, sier hun, og understreker at å ha oppmerksomheten på veien er det viktigste vi gjør for trafikksikkerheten når vi nå går inn i sommermånedene.

Ingen dødsulykker i Nordland og Finnmark i år

Dødsulykkene fordeler seg relativt jevnt utover landet, men et lyspunkt er at det hittil i år ikke har omkommet noen i trafikken i Nordland og Finnmark.

Flest ulykker har det vært i Østfold, med fem omkomne. I Akershus, Buskerud, Møre og Romsdal er det fire omkomne i hvert fylke i år.

I Innlandet, Telemark og Vestland har tre omkommet i trafikken, mens det er to omkomne i henholdsvis Agder, Rogaland og Troms. En er omkommet i Vestfold ved utgangen av mai.

Fjorårets ulykkestall er oppdaterte

31. mai kom endelige og offisielle tall på drepte og hardt skadde i trafikken fra SSB. Det var 110 som døde og 578 som ble hardt skadet i trafikken i 2023.

- Det er en nedgang i ulykkestallene, sier Guro Ranes, men vi er langt fra den kurven som tar oss mot etappemålet om maks 350 drepte og hardt skadde der maks 50 av dem er drepte i trafikken. Vi vet at det hjelper med kampanjearbeid, kontroll og sanksjoner og tiltak på veiene, sier hun. Vi jobber sammen med andre aktører med dette, og øker innsatsen der vi kan.

Bruk blikket, tilpass farten og plasser deg klokt!

Statens vegvesen leder «MC-dugnaden», som er et samarbeid mellom flere organisasjoner for å bedre MC- sikkerheten. MC-dugnaden har utarbeidet noen viktige kjøreregler:

Bruk blikket smart

• Skaff deg overblikk – unngå overraskelser.
• Søk blikkontakt.
• Se dit du skal.
• Se alltid etter en utvei.

Tilpass farten

• Senk farten før svingen.
• Rekker du å stoppe?
• Velg en fart hvor du kan oppdages.

Plasser deg klokt

• Gjør deg synlig – ikke gjem deg.
• Skaff deg handlingsrom – foran, bak og sideveis.
• Kjør tydelig – vært forutsigbar.

Transport med varebiler med tillatt totalvekt under 3,5 tonn har i liten grad vært regulert, men i 2022 innførte Norge løyvekrav for internasjonal godstransport med varebiler fra 2,5 til 3,5 tonn, i tråd med EUs mobilitetspakke. Nå foreslår Samferdselsdepartementet å innføre tilsvarende regler for nasjonal godstransport med slike varebiler. 

Trygge arbeidsplasser 

Forslaget som sendes på høring i dag, gjelder for varebiler som brukes i godstransport mot vederlag. Håndverkere og lignende som driver egentransport av for eksempel utstyr til eget bruk, vil ikke få krav om løyve. 

– Alle som jobber i Norge skal ha trygge arbeidsplasser med gode lønns- og arbeidsvilkår. Målet med forslaget om løyvekrav for varebiler er en ryddig næring og at hverdagen til varebilsjåførene skal bli bedre, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. 

Søkelyset har i lengre tid vært rettet mot varebilbransjen, som har vært nøye overvåket over en lengre periode. Blant annet har Senteret for arbeidslivskriminalitet (A-krimsenteret) i Oslo og omegn spesielt fokusert på denne bransjen. Dette senteret er et samarbeid mellom Skatteetaten, Politiet, Arbeidstilsynet, NAV og Tolletaten. 

– Et steg i riktig retning 

Gjennom hele 2022 har disse etatene gjennomført kontroller av varebilbransjen. Hundrevis av aktører har blitt kontrollert for å sikre at de følger regelverket og har de nødvendige tillatelsene. Resultatene har endt i en større rapport, og resultatet er urovekkende. 

– Denne rapporten indikerer at nær en tredjedel av alle bedriftene i varebilbransjen driver svart, og at det er systematisk utnyttelse av sårbare arbeidstakere. Slike banditter må dras opp med rota, for de er den største trusselen mot like konkurransevilkår, sjåførenes rettigheter og et anstendig og seriøst arbeidsliv. Nasjonale løyvekrav i varebilbransjen er derfor et stort og viktig skritt i riktig retning, mener administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk. 

– Et strengere regelverk for varebilbransjen vil kunne være med på å overføre måten tungtransporten driver ansvarlig på. Dette vil varebilbransjen tjene på, og vi vil forhåpentligvis se færre situasjoner der useriøse aktører truer driften til de som driver lovlig og seriøs transport, sier Gravråk.   

Dyster statistikk 

Rapporten viser også at det fortsatt er et stort handlingsrom for kriminelle aktører til å begå skatte- og avgiftskriminalitet, trygdesvindel og brudd på arbeidsmiljøloven. Det er også en bransje med høy risiko for utnyttelse av sårbare arbeidstakere. 

Totalt er 182 virksomheter og 275 personer fordelt på 51 nasjonaliteter blitt kontrollert. 88 prosent av de kontrollerte personene er utenlandske statsborgere, der majoriteten er fra Polen og Romania. 

På grunn av det store antallet som ble kontrollert, er det ikke blitt gjort utvidede undersøkelser av alle. Det er derfor mulig at omfanget av arbeidslivskriminalitet er større enn det som er omtalt i denne rapporten. 

Blant annet avdekket de: 

• 29 prosent av kontrollene indikerte svart arbeid. 
• Selskapene skyldte 28,6 millioner kroner til staten. 
• 29,2 prosent av kontrollene indikerte brudd på arbeidsmiljøloven. 

• 6,2 prosent av kontrollene indikerte trygdesvindel. 
• Utnyttelse av sårbare arbeidstakere. 

To alternativer på høring 

– Det har tidligere manglet et regelverk for å møte utfordringene med useriøse aktører, høyt arbeidspress og lange arbeidsdager for varebilsjåfører i Norge. Det vil vi gjøre noe med nå, sier Nygård. 

Hovedforslaget som sendes på høring, innebærer å senke vektgrensen for når løyveplikt for nasjonal godstransport inntrer, og stille krav om godstransportløyve (felleskapsløyve) for de berørte virksomhetene. 

Alternativt foreslås det å innføre «varebilløyve», en egen nasjonal løyvetype. 

Et slikt nasjonalt «varebilløyve» vil ikke være omfattet av EU-kravene, og vi står da noe friere når det gjelder innholdet i kravene. Statens vegvesen mener likevel at det er fornuftig at flere av EU-kravene også gjøres gjeldende for det nasjonale løyvet. 

Det er ikke veldig store forskjeller mellom de to alternativene, men det nasjonale løyvet krever noe mindre fagkompetanse. 

Ønsker å få det innført neste år 

Det er estimert at det finnes 23 000 varebiler som brukes i nasjonal godstransport i Norge, og hvor transportøren da må tilfredsstille de nye løyvekravene. Siden denne næringen er uregulert i dag, foreslår Statens vegvesen at kravene skal tre i kraft ett år etter at et slikt løyvekrav vedtas, det vil si innen 1. januar 2026. 

Å få på plass tilstrekkelig mange døgnhvileplasser er en viktig del av arbeidet med å sikre yrkessjåfører gode og verdige arbeidsforhold, i likhet med alle andre. Dette innebærer å kunne dekke helt grunnleggende behov gjennom arbeidsdagen, som tilstrekkelig antall parkeringsplasser for å kunne ta den lovpålagte hvilen, samt tilgang til toaletter. Per i dag er det langt fra tilstrekkelig med døgnhvileplasser langs norske veier.  

I dag er det kun 56 døgnhvileplasser langs det norske veinettet. 

Døgnhvileplasser fikk heller ingen plass i statsbudsjettet for 2024, og NLF foreslo derfor overfor Transportkomiteen i en høring i forbindelse med statsbudsjettet at det burde settes av øremerkede midler til dette. 

Høyre vil øremerke midler 

NLF vet hvor veiene går og har i stor grad kartlagt behovet og vet omtrent hvor det mangler døgnhvileplasser. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har i flere sammenhenger vist stor forståelse for denne utfordringen, men byggingen av nye døgnhvileplasser har likevel stått på stedet hvil. Tålmodigheten er derfor tynnslitt. 

Høyre har varslet i sitt alternative statsbudsjett vil øremerke 50 millioner kroner til døgnhvileplasser. Partiet understreker at samferdsel er en hjertesak for dem, selv om de er klar over at det fortsatt er utfordringer som må løses for å sikre en effektiv infrastruktur som gir næringslivet raskere varetransport.   

De andre partiene begynner heldigvis å følge etter.  

Uverdig  

– Nok døgnhvileplasser er ikke bare viktig for trafikksikkerheten, men det er også et viktig HMS-tiltak for sjåførene våre. Det er den eneste mulighetene de har til å få tatt sine lovpålagte hvilepauser gjennom arbeidsdagen og natta. Når vi fremdeles er i den situasjonen at det ikke er stilt til rådighet nok plasser med tilfredsstillende fasiliteter, synes jeg dette er uholdbart, sier NLF-direktør Knut Gravråk. 

Han mener at når folk velger å bo i bilene sine for å frakte den maten og den medisinen folket i Norge trenger er det ikke godt nok å stadig oppleve problemer med å finne et sted å parkere bilen eller å måtte ta til takke med å stå langs veien i Østerdalen å gjøre sitt fornødende. 

– Det rett og slett uverdig, mener Gravråk.  

– Må ikke utsette byggingen nå 

NLF har tidligere uttalt at de er fornøyde med at døgnhvileplasser endelig har blitt nevnt i siste NTP, men forbundet er likevel ikke beroliget. Det skal settes av 3,7 milliarder kroner over 12 år til forsterket innsats på døgnhvileplasser og tungbil lading, men det legges også til at det skal inkludere rasteplasser. 

– Her er det viktig at det beste ikke blir det godes fiende. Først og fremst må de grunnleggende behovene dekkes. Det betyr å ha et sted å parkere bilen for å ta hvilen, få gått på toalettet og kanskje få tatte en dusj. Man må derfor ikke vente med å bygge døgnhvileplasser i påvente av at det også bør være muligheter for lading og muligens fylle annet drivstoff. Dette kan komme på sikt, understreker Gravråk. 

Lover å sette opp tempoet 

Leder for Transportkomiteen på Stortinget, Sigbjørn Gjelsvik (Sp), tar kritikken som har haglet fra NLF de siste årene på alvor. 

– Viktigheten av nok døgnhvileplasser har blitt tatt opp mange ganger og kritikken vi får om at det ikke gjøres nok, er berettiget. Jeg tror også flere regjeringer bak i tid erkjenner at dette ikke har vært prioritert høyt nok. Gjennom NTP legges det endelig frem både penger og planer på hvordan man skal få på plass tilstrekkelig med døgnhvileplasser, og fokuset er der. Vi har fått mye «kjeft» fra NLF for at det ikke har blitt satt av penger til døgnhvileplasser over statsbudsjettet, og det er helt klart at nå må vi sette opp tempoet, sier Gjelsvik. 

Mangler politisk styring 

Stortingspolitiker og medlem av Transportkomiteen, Morten Stordalen (FrP), har også forståelse for at tålmodigheten til NLF snart er oppbrukt. 

– Vi tar selvkritikk for at det ikke har kommet på plass nok døgnhvileplasser. Et av hovedproblemene er, nettopp som NLF har påpekt, at midlene ikke er øremerket. Når ansvaret er lagt på Statens vegvesen innenfor deres rammer, ser vi at det ikke er rom for at det prioriteres godt nok. Det må styres politisk, og ansvaret kan ikke lenger overlates til fagetatene, mener Stordalen. 

Han bekrefter at han mener at det går er et stort politisk flertall på både Stortinget og i komiteen om at det må bygges flere.  

Nå må det sikres tilstrekkelig med areal og startes bygging av døgnhvileplasser med de fasilitetene som er helt nødvendige. Med det mener jeg tilstrekkelig antall parkeringsplasser og gode sanitære forhold som er åpne hele året. Målet om ladefasiliteter og andre servicetilbud kan komme i andre rekke, sier Stordalen. 

Gjelsvik har innsett at det begynner å haste. 

– Det ligger i NTP at vi skal prioritere døgnhvileplasser. Det skal følges opp i det enkelte budsjett, og jeg er opptatt av at dette er noe som skal prioriteres raskt, avslutter Gjelsvik. 

Allerede den 13. mai ble Statens vegvesens nye kurs- og kompetanseportal lansert.

Det er ikke alle som har fått med seg denne informasjonen, men her finner du den nye portalen.

Vinterdrift

Personell som utfører vinterdrift i driftskontrakter for Statens vegvesen og fylkeskommunene skal gjennomføre kompetansetest i henhold til krav i kontrakten. Kompetansetestene skal gjennomføres på vegvesenets trafikkstasjoner som i dag.

• Her kan du lese mer om kompetansekrav og kompetansetester for vinterdrift hos SVV>>>

De viktigste endringene:

• Administratorrollen hos byggherre og entreprenør forsvinner.
• Personell melder seg selv opp til kompetansetest gjennom den nye portalen.
• Personell henter selv ut egne kompetansebevis fra portalen.
• Alle kan ta kompetansetesten, og kompetansebeviset knyttes ikke til en spesifikk kontrakt.