Alle som vil, kan bli med på tariff- og arbeidsgiverkonferansen 2021. I år er konferansen digital. Den går over to dager denne uka, 20. og 21. april, begge dager kl. 18–20. Ingen påmelding er nødvendig. Gå inn via lenken under.

Konferansen ser du her – tirsdag kl. 18-20 og onsdag kl. 18-20

Hjelp i hverdagen

Vi starter med hva som skjer i NLF om dagen, og hvordan det står til med den norske økonomien, før vi beveger oss over på samarbeidet og regelverket arbeidsgivere må forholde seg til. Hvordan kan NLF hjelpe arbeidsgivere i hverdagen? Her har NLF mange verktøy som er nyttige, og noen av dem får du stifte bekjentskap med på dag 2 av konferansen. Dag 1 blir for øvrig avsluttet med hvordan smittevernet kan ivaretas på en god måte i bedriften.

Mellomoppgjøret og hva det betyr for våre tariffmedlemmer står sentralt, og alle må forholde seg til den nye minstelønnen. vi ser på hvordan arbeidsgivere og arbeidstakere kan samarbeide for å få det til å gå rundt, og for å få en bærekraftig økonomi fremover. Advokaten vil snakke om hvordan det er mulig å drive en bedrift lovlig og unngå bøter. Konferansen avrundes med arbeidstidsordninger og erfaringer fra en bedrift.

Bruk din stemme!

Dere som er tariffbedrifter i NLF Arbeidsgiver, må bruke deres stemme! Årsmøtet går av stabelen tirsdag 20. april kl. 9–11. Det er én stemme per tariffbedrift, men flere fra samme bedrift kan delta. Det er ingen påmeldingsfrist, du kan melde deg på helt fram til møtet starter.

Meld deg på årsmøtet i NLF Arbeidsgiver her

Program

Tirsdag 20. april (dag 1)

18.00-18.15        Velkommen v/Tore Velten, forbundsleder i NLF

18:15-18:30        Hva skjer i NLF v/Geir A. Mo, administrerende direktør i NLF

18.30-19.00        Norsk økonomi v/Kjetil Olsen, chief economist i Nordea

19.00-19.30        Hvordan kan Fellesforbundet/fagforeningene bidra til å styrke transports konkurranseevne v/Jørn Eggum i Fellesforbundet, LO

19.30-19.45        Smittevern v/Knut Gravråk, rådgiver i NLF

19.45-20.00        Spørsmål og avslutning v/Knut Gravråk, rådgiver i NLF

Onsdag 21. april (dag 2)

18.00-18.15        Den nye tariffavtalen – Godsoverenskomsten v/Målfrid Irene Krane, fagsjef juss- og arbeidsgiverspørsmål i NLF

18.15-18.45        Er det vanskelig å drive lovlig transport v/Robert Aksnes, advokat i Vectio (NLF-advokatene)

18.45-19.00        Fair Transport v/ markedsdirektør Kjell Olafsrud i NLF

19.00-19.30        Tacho Online v/Jone Klingsheim, bedriftsrådgiver i NLF, og Kjell Olafsrud, markedsdirektør i NLF

19.30-19.55        Planlegging og organisering arbeidstid – våre erfaringer v/Kristian Warholm, assisterende daglig leder i Hans Ivar Slåttøy Transport AS

19.55-20.00        Avslutning v/Målfrid Irene Krane, fagsjef juss- og arbeidsgiverspørsmål i NLF

Det blir anledning til å stille spørsmål underveis.

Velkommen!

– Å sitte og se på TV hele dagen fristet ikke, og kona har fortsatt noen år igjen til pensjonsalder. Jeg ønsket å holde meg i aktivitet og lette etter noe som ikke var bak en pult eller i et møterom, forteller Dan Norberg.

Den 75 år gamle sivilingeniøren, i dag bosatt på Nesøya utenfor Asker, snakker norsk med en klar svensk aksent. Han forteller om en lang karriere innen oljeindustrien, hvor han blant annet ledet en rekke utbyggingsprosjekter offshore og på land. Da han for noen år siden gikk av med pensjon, kunne han ha gjort som så mange andre, lagt beina på bordet og tatt livet med ro. Men det fristet ikke for Dan. Han ville ut på landevegen.

– Jeg ville gjøre noe samfunnsnyttig og praktisk. Jeg hadde allerede kjørt lastebil, vogntog og tunge maskiner fra 16 års alder, og likte det godt. Så det var naturlig å se etter noe innen transport eller entreprenørvirksomhet, forteller han.

Søkte på 60 sjåførjobber uten napp

Et besøk innom NLFs nettsted www.lastebil.no forseglet skjebnen. Der fant han en artikkel som beskrev stor sjåførmangel i transportnæringen.

– Det var den direkte årsaken til at jeg startet på denne linjen.

Før han kunne sette seg bak rattet på en lastebil, måtte han imidlertid bestige noen hindre. Det første var å skaffe seg tungbillappen.  

– Jeg brukte ni måneder på å skaffe CE–sertifikat, YSK og løyve ved gode norske kjøreskoler og utdanningssteder. I mellomtiden søkte jeg jobb, hovedsakelig gjennom annonser da jeg enda ikke hadde noen kontakter i industrien. Da jeg var ferdig med utdanningen hadde jeg ennå ikke fått svar på over 60 jobbsøknader. Vel tenkte jeg, da får jeg vel skaffe meg bil, tralle og kjøreoppdrag selv.

Og slik ble det. Dan handlet sin første lastebil, en 2014-modell Volvo FH 540, og meldte seg inn i NLF under sitt nybakte selskap Frais Transit AS. Så kom neste hinder: Å skaffe seg kunder og oppdrag.

– Jeg begynte å undersøke på nettet. Jeg så etter logistikkdatabaser, meldte meg inn hos Schenker, DSV, Bring og andre store transportleverandører. Det ble oversendt kopier av sertifikater, sjåførkort, forsikringer, løyve, garantibevis og jeg vet ikke hva av dokumentasjon. Men oppdragene uteble likevel.

Startet med «Girteka-ruter»

Men den ferske lastebileieren ga ikke opp så lett. Gjennom forretningskontakter i Sør-Frankrike kom han til enighet om leveranse av 48 tonn fisk i måneden til et fransk firma.

– Det startet bra, men det endte dessverre før jeg kom i gang. Kunden fant ut at østeuropeiske transportører var enda billigere.

Her ville de aller fleste ha sagt takk for seg, solgt lastebil og henger og hentet frem golfkøllene fra boden. Men ikke Dan.

– Jeg kontaktet mange norske logistikkbedrifter, fiskebedrifter og myndigheter. Det var en kald skulder, null interesse. Jeg var ikke inne i klubben. Neste trinn ble da å komme i kontakt med østeuropeiske speditører, siden de har kontroll på hele det norske fisketransportmarkedet. Der fikk jeg napp, og fikk endelig anledning til å vise hva jeg duger for som sjåfør.

Lærekurven ble bratt, med fisketransport fra nord til sør som hovedfelt.

– Jeg kjørte natt og dag gjennom vinteren, i glitrende solskinn og i snøstorm på vidda, i tredve sekundmeter sideveis vind på isete norske og svenske veger og på svingede smale fjordtraseer uten rekkverk. 

Prøvde å følge offshore-regler

Sikkerhetstankegangen fra oljeindustrien skulle vise seg å komme godt med. Han opplevde flere ganger at han unngikk farlige situasjoner ved å holde hodet kaldt og tempoet lavt, og ble vitne til flere kollegaer som røk ut av vegen på samme strekning.

– Jeg er fostret i en meget streng skole når det dreier seg om sikkerhet. I oljebransjen får man ikke lov til å delta hvis man ikke utdanner og videreutdanner seg stadig, og følger strenge regler.

Dan mener sikkerheten i transportnæringen er god, men fortsatt milevis etter oljeindustrien.

– Jeg har prøvd å overholde offshore-regler i lastebilvirksomheten. Det har fungert bra for det meste, men jeg må innrømme at det ikke alltid går. Bare prøv å fjerne is fra vinyltaket på en tralle i minusgrader. Det er risikabelt arbeid.

Fra fisketransport til Walking Floor

Et stadig tilbakevendende problem for enbilseieren skulle vise seg å være lønnsomhet. Kostbare uforutsette reparasjoner på lastebilen kombinert med et uholdbart prisnivå på fisketransporten gjorde at han etter hvert måtte gi seg med denne transportformen.

– I mitt tilfelle lå de faktiske kostnadene for fisketransport så høyt at det er meningsløst å snakke om bærekraft. Det var et omfattende tap og omfattende nedskriving av kapital som jeg hadde tilført selskapet. Men det hadde en verdi som ikke kan måles direkte i penger. Det var der jeg lærte en masse ting om å drive lastebilvirksomhet, og det på veldig kort tid.

Etter en periode i fisketransporten skiftet han både beite og bil. Han kjøpte en 2016-modell Scania R580 og koblet til en leid Walking Floor-tralle. Han opplevde fort at det utgjorde en helt annen type arbeidsform.

– Ved fisketransport er det de lange kjørestrekningene og tidspresset som er tøft. Men lossing og lasting blir stort sett alltid foretatt av andre. Walking Floor-transport er mer fysisk krevende. Jeg hadde omtrent normal kroppsfasong da jeg startet, og tapte elleve kilo på syv måneder. Ved lasting og lossing må man for det meste delta fysisk, og i tillegg påse at man overholder lover, regler og sikkerhetsaspekter.

«Mandagsbiler» ødela regnskapet

Dan beskriver en svært variert arbeidshverdag med Walking Floor-tralle, med omvekslende rene produkter og avfall.

– Det kunne være TV og hvitevarer fra Jönköping til Vestlandet, behandlet tre derfra til Kirkenær, fiberplater fra Braskereidfoss, eller trelast fra Brumunddal, til Bryne, Sandnes og Stavanger og med hønegjødning fra en gård på Fogn til en lysning i skogen 30 kilometer nord for Halden. Spesielt trelasttransporten kunne være svært fysisk krevende, siden disse gjerne har flere leveranser. Hver slik transport trenger flere enn 1000 arbeidsmomenter, kjøring ikke medtatt.

Dessverre fulgte uflaksen ham over på Scaniaen. Også denne bilen utviklet feil som førte til store og dyre reparasjoner, som igjen gikk hardt utover regnskapet.

– Den store bommerten i mine budsjetter var kostnadene for reparasjoner. Både Volvo og Scania mente at jeg hadde kjøpt en «mandagsbil», etter å ha betalt mange hundre tusen kroner i service og reparasjon. Men jeg har også opplevd flere feil som verksteder har gjort, som både påførte meg nestenulykker, enda større kostnader og oppdragstap. Ved en anledning hadde verkstedet ikke festet en viktig del i servostyringen, som førte til en nestenulykke da den løsnet. Det var rask reaksjon og seige biceps som reddet meg fra den katastrofen.

– Høy risiko for små operatører

Når det kommer til verdiskapning i transportsektoren har Dan klare meninger.

– Man kan måle verdiskapning på mange måter, men vi legger typisk penger som verdimåler når vi snakker om verdiskapning. Og da snakker vi om hele verdikjeden. For samfunnet, for godsets sluttkunder, for logistikkbedrifter, transportørene og til syvende og sist for sjåførene. Uten den verdikjeden, ingen verdiskapning og ingen godstransport.

Han stiller store spørsmålstegn ved bruken av underleverandører og hvor mye risiko de siste leddene sitter igjen med.

– Der er en uoffisiell rangorden innen norske operatører: Første, andre, tredje ledd, og så videre. Sjåførene er siste ledd i transporthierarkiet. Alle som kan ta en fortjeneste, gjør det. I de siste leddene er det sannsynlig at det ikke er noen fortjeneste igjen, kun risiko og kostnader som ikke dekkes av inntektene. Jeg tilhører det siste leddet.

Hans konklusjon er at det er liten kobling mellom verdiskapning på den ene siden og risiko og kostnader på den andre siden for operatører i de lavere leddene.

– Kostnadene for små operatører er større per kjørte kilometer. Man får ikke de samme rabattene som de store. Men jeg har levert full verdiskapning for leddene over mitt lille selskap, så lenge jeg ønsker det og det går an privatøkonomisk. Varestrømmen fosser på.

– Pengestrøm trumfer HMS-tankegang

Når Dan nå ser tilbake på erfaringene han har gjort seg, er det ikke bare med økonomiske faktorer for øyet. Han tenker spesielt mye på helse, miljø og sikkerhet.

– For min del er sikkerhet første, andre og tredje prioritet. Jeg fokuserer på å kjøre lovlig og har fortsatt vært like produktiv som mine mange yngre sjåførkollegaer, uten å stresse for mye. Hvis man tilbakelegger 3000 kilometer gjennom 46 timer kjøring og 15 timer annet arbeid per uke, er man optimalt produktiv i henhold til lover og regler. 

Samtidig erkjenner han at det ble både lengre arbeidsdager og mer kjøring enn optimalt i tiden han drev fisketransport.

– Helse, miljø og sikkerhet er begreper som mange ansatte i logistikknæringen har i bakhodet, men som ikke alltid er høyest på agendaen. Det er fordi pengestrømmen har vesentlig høyere prioritet enn alle andre aspekter. Dette overføres ofte som et press på sjåførene.

– Eldre sjåfører er en viktig ressurs

Dan er stolt over å ha levert en kvalitetstjeneste overfor sine kunder, og akter å fortsette med det.

– Av de omtrent 1500 leveranser og lastinger jeg har hatt siden januar 2019, har én last hatt fysiske skader som ledet til forsikringssak. Men jeg reddet tre rådyr fra en sikker død, så det var verdt å ta den bråbremsen. Ellers har jeg hatt minimale forsinkelser, levert i henhold til avtalt pris og hatt to tilfeller hvor ansatte hos leverandører var hissige for ting som ikke jeg eller bedriften jeg kjørte for kunne rå over. Det er ufattelig viktig for relasjonsskapning mellom leverandør, mottaker og transportør at man har respekt for hverandre. Det skader ikke å ha gode relasjoner, og det er en av gledene med sjåføryrket. Man treffer så mange hyggelige mennesker. Jeg er meget takknemlig til bedriften som har akseptert meg som underleverandør siden jeg begynte med Walking Floor. Det er en kjernebedrift som fortjener bedre vilkår enn de får. 

75-åringen tror ikke at alder trenger å være til hinder for å arbeide som lastebilsjåfør, så lenge man er i fysisk og mentalt god form. Derfor tror han at eldre sjåfører vil være en stadig viktigere ressurs ettersom transportbehovet og sjåførmangelen øker i fremtiden. Han oppfordrer norske transportbedrifter til å være åpne for sjåfører i alle aldre.

– Jeg trives som fisken i vannet i sjåføryrket. De aller fleste man møter står på og er høflige og vennlige. Som sjåfør ordner man ellers selv sitt arbeidsmiljø. Man må trives med hytta som arbeidsplass og hvilested. Å hvile etter godt utført arbeid i en velordnet hytte er en god belønning som man får hver eneste dag.

Les også: Hein Høljeneset går fra modellbil til fullskala

– Det gjør noe med en ordfører å få sitte i et førerhus, i ei lang, lang, lang rekke av ulike kjøretøy med det samme felles målet. Det gir voldsomt til påfyll og pågangsmot å markere sammen med så mange som har behov for veien som trygg, sikker og forutsigbar arbeidsplass, og jeg vil takke alle som står på sammen for at vi får en rask utbedring av E136, skriver ordføreren i Rauma i et takkebrev (gjengitt i sin helhet nederst i saken).

E135 er hovedåren til eksportfylket Møre og Romsdal. Nye Veier AS, Statens vegvesen, NLF, sentrale politikere og næringsliv vil alle holde korte innlegg på rundt ti minutter i et digitalt seminar fredag 16. april kl 12-14. Seminaret er åpent for alle som er interesserte i "Trygg, sikker og forutsigbar vei E136 NÅ".

Oppstart i det blå?

Statens vegvesen var klare til å starte opp prosjektet på E136 i år, men i ny Nasjonal transportplan 2022-2033 (NTP) er prosjektet foreslått overført til Nye Veier. De er effektive, men om de ser på den samfunnsmessige netto nytteverdien, vil den kunne være for lav til at Nye Veier vil prioritere prosjektet. Derfor er mange skeptiske til realiseringen når dette overføres til Nye Veier.

– Møre og Romsdal er imidlertid en «missing link» i Nye Veiers portefølje. Derfor vil vi tro Nye Veier ønsker å prioritere E136. Vi håper vi kan ønske Nye Veier velkommen til prosjektet med en fornuftig garanti på oppstart og sluttdato. Det viktigste er ikke hvem som bygger veien, men at spaden kommer i jorda nå, sier Jan-Ove Halsøy, regionsjef i NLF.

Spennende program

Under ser du programmet for det digitale seminaret. Tilgang via Teams eller  Facebook-arrangement

Se invitasjon med hele programmet (pdf)

Logg deg inn her på møtet fredag 16. april kl. 12-14

Du kan se møtet enten i nettleseren din (mulig du må laste ned et programtillegg i forkant dersom du ikke har brukt Teams tidligere) eller i Teams, som er en del av Windows. 

300 biler i konvoi

Markeringen 11. april understreket at det er et veldig stort engasjement for bedre E136. 300 biler i flere kilometer lang konvoi av tunge og lette kjøretøy stilte opp for en felles sak: Bedre E136 nå. Det ble også en stor dekning i flere medier i etterkant. 

– Ikke i min villeste fantasi hadde jeg sett for meg en sånn oppslutning og folkelig engasjement for bedre E136. Dette var rene 17. mai-stemningen, sa fylkesleder i NLF Møre og Romsdal, Finn Andre Fredvig Erichsen, til Romsdals Budstikke.

Fylkeslederen ber politikerne love rask utbedring av E136 fordi sjåførene trenger en trygg vei.

– Markeringen med konvoien Trygg, sikker og forutsigbar veg E136, ble en kjempesuksess. Dette understreker det store engasjementet for oppstart på vegen nå, sier Jan-Ove Halsøy, regionsjef i NLF. 

Se film fra E136 og konvoien 11. april 2021

Takkebrev fra ordføreren

Det var flere medarrangører bak konvoien. Ordfører i Rauma Yvonne Wold var en av dem som stilte opp. Hun holder innlegg på Teams-seminaret fredag 16. april.

Ordføreren har laget et eget takkebrev, som beskriver selve aksjonen og hvorfor utbedring av E136 haster:

«Tusen takk til Norsk Lastebileier-Forbund og alle aksjonistene som sørget for ei tydelig markering og en svært lang konvoi på E136 mellom Åndalsnes og Bjorli den 11.04. Med den fikk vi alle sagt tydelig fra om at vi har venta lenge nok, og at spaden må i jorda på denne strekningen.

Budskapet var enkelt; vi trenger en trygg, sikker og forutsigbar E136. Som hovedpulsåre inn og ut av Møre og Romsdal fylke, er det uforståelig for de fleste av oss at ikke ulykkesbelasta strekninger og flaskehalser er utbedra for lenge siden, og at en europavei i 2021 er uten gul midtstripe.

Selv deltok jeg i konvoien som passasjer med den erfarne sjåføren Torstein Ottem, i et av Ottem Transport sine nærmere 25 meter lange vogntog, og fikk sett hvordan utfordringene på strekninga ser ut fra dette perspektivet.

Langs veien var det mange frammøtte. Plakatene talte sitt tydelige språk. «Vi har venta nok!». «Ny veg nå!». På Rødstøl var traktor, flagg og parolen «Gryteklart i 14 år!» tatt i bruk av Ragna og Torbjørn Rødstøl. Til tross for at prosjektet med krabbefelt mellom Stuguflåten og Rødstøl har vært ferdigregulert i mange år og har vært prioritert i NTP i flere runder, har nemlig oppstartsbevilgning uteblitt i statsbudsjettet gang etter gang. Vi finner oss ikke i det.

Det er godt å ha så mange tydelige og engasjerte lastebileiere i ryggen, i kravet til stortingspolitikerne våre. Det er også godt med et handlekraftig NLF som tar tak, og som uten problemer mobiliserte og organiserte en vellykket konvoi i løpet av kort tid.

Det gjør noe med en ordfører å få sitte i et førerhus, i ei lang, lang, lang rekke av ulike kjøretøy med det samme felles målet. Det gir voldsomt til påfyll og pågangsmot å markere sammen med så mange som har behov for veien som trygg, sikker og forutsigbar arbeidsplass, og jeg vil takke alle som står på sammen for at vi får en rask utbedring av E136.

Yvonne Wold, ordfører i Rauma»

Oppdatert 15.04.21: Onsdag var NLFs studio fylt til koronaranden med Stortingets transportkomité. NLF-direktør Geir A. Mo var programleder for medlemsmøtet, og han lot dem ikke slippe billig unna.

Her kan du se hele seansen i opptak. Merk at opptaket kun er tilgjengelig for medlemmer, så du blir bedt om å logge deg inn på lukket medlemsområde når du klikker på bildet under:

Teksten under er den som ble publisert på lastebil.no før møtet:

Tips han gjerne om spørsmål! Både diskusjonsteamer og innlogging finner du her. 

Vi håper dere gleder dere like mye som oss til dagens digitale medlemsmøte om NTP! NLFs Geir A. Mo skal fyre opp Stortingets transport- og kommunikasjonskomité til debatt, og med i studio er Helge Orten, Siv Mossleth Bård Hoksrud og Sverre Myrli. 

Send inn spørsmål

Er det noe du kan tenke deg at vi spør medlemmene av transportkomiteen om rundt Nasjonal transportplan 2022-2033? Det er bare å sende inn spørsmål, både før og under medlemsmøtet (men jo før, jo bedre). Send dem inn til rådgiver Knut Gravråk på  kg@lastebil.no

Deltakere

På kveldens medlemsmøte treffer du disse:

 Aktuelle temaer

Vi garanterer (tror ikke vi tar munnen for full) heftig diskusjon rundt Nasjonal transportplan og disse temaene:

• bevilgningsrammene
• bompengeandelen
• døgnhvileplasser (som knapt er omtalt i forslaget til NTP)
• fylkesveger (både kartlegging av tilstand og prioritering av veier)
• fjordkryssingsprosjekter (både av hensyn til de tenkte undersjøiske tunnelene og prioritering av pengebruk)

Det er helt sikkert flere temaer og enkeltstrekninger vi kommer innom. Så bli med oss på en spennende kveld!

Hvordan deltar du?

Klikk på banneret under, så kommer du rett til medlemsmøtet. Møtet krever ingen innlogging.

Dato: Onsdag 14. april 2021

Når: Klokka 18:00-19.15

Sted: Digitalt - se det fra go'stolen, bilen (mens du står stille) eller et annet av dine favorittsteder

Innlogging: Via banneret under, sms eller annonse på lastebil.no - klikk deg inn litt før kl. 18.00 

Les mer:  Regjeringens sider om Nasjonal transportplan (NTP)