Bedriftene får informasjon om krav til vinterdekk og kjetting av Vegvesenet, og kan gjennomføre ein enkel sjekk av «sine» vogntog. Vogntog som kjem til bedrifta og ikkje er godt nok rusta, kan bli nekta last.

Tiltak som betrar vinterutrustinga på tunge køyretøy, vil gi gevinstar både for bedrifta sjølv og for alle som bruker vegnettet.

- Ved å delta i Trygg trailer kan ei bedrift sikre at dei transporterer varene frå bedrifta på ein tryggare måte, seier Trine Giskås i Statens vegvesen, som er ansvarleg for programmet Trygg trailer.

Bedrifter som er medlemar i Trygg trailer får:

• Informasjon og opplæring i enkel sjekk av dekk (mønsterdjupn, og merking for vinterdekk), krav til kjettingar (talet på og om dei passar hjula).
• Enkel innføring i sikring av last og materiell dei kan bruke.
• For å vere ein Trygg trailer må bedriftene få besøk av Statens vegvesen minst annakvart år.  

Som ein del av "Trygg trailer" konseptet er det også utarbeidd ein Truckers guide som ligg tilgjengeleg på vegvesen.no på heile 10 språk. Her finn ein mellom anna tips til køyring på vinteren, informasjon om dekk og kjettingar og ein del lover og føresegner som gjeld for å drive transport i Noreg.

– Dei som arbeider med lasting og logistikk får opplæring i å sjekke vinterutrusting som dekk og kjetting, og dei skal ta grep viss ting ikkje er slik dei bør vere, seier Giskås

Bedriftsbesøk i Trondheim

Nyleg fekk Ranheim paper and board besøk av Statens vegvesen som gav dei tilsette ei enkel innføring i korleis dei kan sjekke at dekk og kjettingar er i orden. Dei fekk også Trygg trailer-pakkar som inneheld informasjon om krav til vinterutrusting og nyttige produkt, både til dei tilsette i bedrifta og til besøkjande sjåførar. Under besøket fekk dei og informasjon om sikring av last og lastsikringsutstyr.

- Eg meiner det er veldig viktig at vi som bedrift gjer vårt for å sikre at dei som transporterer for oss gjer det på ein sikker måte. Derfor er det bra at våre tilsette får ei innføring og oppfrisking i kva dei skal sjekke og sjå etter gjennom programmet Trygg trailer, seier Gaute Solem i Ranheim paper and board.

Statens vegvesen minner om at på bil og hengjar til bil, som kvar har tillate totalvekt over 3500 kg, er det påbode med vinterdekk i perioden 15. november til 31. mars.

Ny kontraktsutforming forslag

Byggherre beskriver / kapasitetsberegner rodeoppsett for brøyting, snørydding og strøing.Grunnlag for beregning er "S10-Krav_til_ulike_vinterdriftsklasser", tradisjonell kapasitetsberegning for utførelsen.Fortsatt ha en tilstandsbeskrevet spesifikasjon / krav til ønsket kvalitet etter tiltak (S10).Entreprenør ansvarlig for overvåking av vegnett samt iverksettelse / avslutning av tiltak. Entreprenør skal dokumenterer at ønsket kvalitet blir levert.Entreprenør beskriver / er ansvarlig for plassering av egen lokasjon, lager og lagerkapasitet for strømiddel, vinterutstyr og lignende ut fra rodeoppsett med definerte tiltakstider ihht S10.

Rodeoppsett vil beskrive følgende, pr rode:

• Antall km brøyting og strøing
• Tiltakstider ihht D2-S10
• Type utstyr pr rode som skal benyttes / være tilgjengelig for bruk
• Lastebil
• Traktor
• Frontplog
• Sideplog
• Underliggende skjær
• Bakmontert skjær
• Strøutstyr
• Frese- og ryddeutstyr

Vinterdrift prises i 3 deler

1. Tilgjengelighet
2. Timepris pr utført maskin/utstyr
3. Medgåtte mengder strømiddel på veg

Videre arbeid 

Vi må se når da nye kontrakter blir lagt ut at de får den fleksibiliteten som ønskes uten at standarden på vegen blir dårligere. Fylket er åpne på at det kan være noen skjær i sjøen de ikke tenker på. Men da viktig dette løses gjennom dialog-- 

To ledende aktører innen drivstoffdistribusjon i Trøndelag-regionen; Trøndelag Diesel AS og
DRIV energi Midt-Norge AS, er glade for å kunngjøre fusjonen som vil tre i kraft den 1. desember
2023. Den spennende sammenslåingen markerer starten på et nytt kapittel for selskapene og
deres engasjement for å levere førsteklasses tjenester til kundene.
- Fusjonen er hovedsakelig motivert av et felles ønske om å bli en enda sterkere aktør for
kunder i Midt-Norge, sier daglig leder Jan Håvard Hastadklev i Trøndelag Diesel. Det er viktig
for oss å beholde lokalkunnskapen i hele regionen, sier han.

Samlet sett vil de to selskapene representere en omsetning på rundt 700 millioner
kroner i 2023.

Resultatet av fusjonen vil være en betydelig økning i distribusjonskraften. Fusjonen vil også gi
tilgang til drivstoff fra hele 30 DRIV-stasjoner i regionen og ytterligere 60 DRIV-stasjoner på
Østlandet. Drivstoffkjeden inngår i et samarbeid med Agder og Jæren Olje på Sør- og Vestlandet.
Til sammen tilbys rundt 160 selvbetjente drivstoffstasjoner, med lokal tilhørighet i Distrikts-
Norge.
Begge selskaper jobber mot bedriftsmarkedet med fossile og fornybare produkter. Typiske
kunder er transportører, entreprenører, landbruket, storindustri og offentlig sektor.

Privatmarkedet blir en økt felles satsning via det brede nettet av selvbetjente
drivstoffstasjoner.

- Det nye samarbeidet vil styrke vår posisjon som en ledende aktør innen energi- og
drivstoffløsninger i Midt-Norge, sier daglig leder Geir Finseth i DRIV energi Midt-Norge. Vi vil
tilby flere kontaktpunkter med markedet for å imøtekomme nåværende behov og skape
bærekraftige løsninger for fremtiden, sier han.

De to samarbeidende selskapene vil fortsette å operere under sine eksisterende
firmanavn, med en gradvis overgang for Trøndelag Diesel inn i DRIV-merkevaren.

- Alle medarbeidere i selskapene blir med på veien videre, sier ledelsen i Trøndelag Diesel og
DRIV energi Midt-Norge. De ansattes erfaring, kompetanse og engasjement for kundetilfredshet
vil være nøkkelen til vår felles suksess.
For ytterligere informasjon, kontakt:

Geir Finseth
Daglig leder
DRIV energi Midt-Norge AS
Mob.: 905 78 437

Jan Håvard Hastadklev
Daglig leder Trøndelag Diesel AS
Mob.: 900 77 803

Ronny Morken
Daglig leder DRIV energi AS
Mob: 906 88 210

Vi ble godt mottatt av de 48 elevene i 1 og 2 klasse ved Hansbakken Skole. Og dem stod på eksamen før vi reiste derifra. 

Blindsone var der vi ikke så sjåføren. Og Stopp se og vink ropte dem så høyt at jeg nesten burde hatt hørselvern. 

Husk det viktige nå blir å huske å vinke tilbake til barna når dem vinker til oss

Arve Idar og Laura fra Tangvik ( Veøy) og Malin fra Thermomax var med og prøvde holde styr på de 80 barna. Det var veldig kjekt på nytt å møte nye barn. Vi blir så godt tatt i mot og vi får gode tilbake meldinger.   

Erfaringen sier nå at barn har mer energi tilgjengelig på mandags morgen enn på andre dager. Og vi voksne våkner fortere enn vi er vant til. Men veldig koselig

Når man har veien som arbeidsgulv, utsetter man seg hver dag for stor risiko i trafikken. For alle yrkessjåfører som opplever alvorlige ulykker i sin arbeidsdag, kan rask støtte fra en kollega være avgjørende for å komme seg tilbake i jobb. 

En fantastisk ordning 

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) markerer Kollegahjelpdagen den 12. november. 

Kollegahjelpen ble startet av NLF i 1995. Det er en støtteordning som består av medlemmer i NLF, som alle arbeider på frivillig basis. I dag har Kollegahjelpen rundt 70 kollegahjelpere som danner et nettverk av lastebileiere, sjåfører og personer med tilknytning til transportbransjen. 

Les også: Hanne hadde bare kjørt lastebil i to uker da det smalt>>>

– Viktig å ha noen å snakke med 

I et intervju på NRK forteller rådgiver og kollegahjelper i NLF, Frank Lauritz Jensen, at mange yrkessjåfører som havner i en ulykke, sitter alene i bilen og surrer med sine egne tanker. 

– Hvis vi skal beholde dem som fremtidige sjåfører, og samtidig ivareta mennesket, må de få snakket ut om det, sier Jensen til NRK. 

Han opplever at det er mange av sjåførene som ønsker å legge lokk på følelsene og prøver å komme videre. Kollegahjelpen har derfor tett oppfølging med sjåførene også i ettertid. 

Les også: Transportnæringens gode hjelpere>>>

Ivaretar kollegaer 

NRK har også intervjuet yrkessjåfør, Håvard Larsen, som aldri hadde vært involvert i en alvorlig ulykke før i sommer. Den krevde et menneskeliv. 

Her kan du lese hele historien til Håvard Larsen på NRK>>>

– Jeg ble tatt vare på heldigvis. Det er et fantastisk system vi har. Og der kom Frank fra Kollegahjelpen og fikset alt, sier Larsen til NRK. 

Og hjelpen han fikk av Kollegahjelpen, både på legevakten og i ettertid, har gjort godt. 

– Frank har ringt «åtte og førti» ganger. Og jeg har et godt forhold til min mor, som jeg har snakket mye med om dette, sier Larsen til NRK. 

Mange har fått bistand fra Kollegahjelpen opp gjennom årene. Ofte kommer yrkessjåføren fra det med små fysiske skader, men psykisk kan de slite lenge med skyldfølelse og depresjon. Alt tyder på at det å få snakke med en kollega har stor betydning for å komme seg gjennom den traumatiske hendelsen. 

I månedsskiftet oktober/november 2023 ble deler av Sør- og Østlandet rammet av betydelige trafikkproblemer på grunn av snø og glatte veier. Det er et sammensatt problem, men Riksrevisjonen har kommet med kritikk av drift og vedlikehold av landets riks- og fylkesveier i en rapport som ble publisert i sommer. 

Bekymret  

Markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud, uttrykker bekymring for de trafikale utfordringene som oppstår når snøværet blir kritisk og foreslår derfor løsninger for å bedre situasjonen. 

– Når snøen først har falt, og biler og lastebiler står fast og stanser trafikken, hjelper det lite å være etterpåklok. Da må bilene berges med bergingsbil for å få trafikken til å flyte. Stans i trafikken utgjør både en risiko for resten av trafikantene, og fører til enorme kostnader for samfunnet, påpeker Olafsrud. 

Mister dyrbar tid  

Han forteller at problemet er at enkelte lastebiler, spesielt utenlandske, ikke kan gi en betalingsgaranti når de blir berget. Dette fører til at bilbergeren bruker dyrebar tid på å innhente opplysninger om arbeidsgiveren og forsikringsselskapet før bilen kan slippes, og bilbergeren kan dra for å berge flere. 

– Opplysninger vi har fått fra bilbergere viser at under snøkaoset i månedsskiftet kunne de berget opp mot 50 prosent flere biler dersom de ikke måtte bruke tid på å skaffe økonomiske garantier for bergingen, sier Olafsrud. 

Økonomisk garantiordning  

Han foreslår derfor at Samferdselsdepartementet oppretter en økonomisk garantiordning for bilbergerne i vintersesongen 2023/2024. 

– Denne ordningen skal fungere ved at bilbergeren kun trenger å innhente opplysninger om sjåføren, kjøretøyet, samt arbeidsgiver/bileier. Etter bergingen kompenseres bilbergeren av Samferdselsdepartementet, som deretter krever inn beløpet for bergingen. Dette sikrer rask og effektiv berging uten unødvendige forsinkelser, forklarer Olafsrud. 

Samtidig understreker han at støtteordningen kun bør gjelde under ekstraordinære situasjoner, som de erfarte i månedsskiftet oktober/november. 

– Dette sikrer at ressursene rettes mot perioder med høy trafikkrisiko og minimaliserer administrative byrder i normale situasjoner, sier Olafsrud. 

Bør benytte seg av alle tilgjengelige bilbergere  

En annen årsak til utfordringene som oppstår skyldes at politiet kun har avtale med én aktør for bilberging. 

– Dette begrenser bergernes tilgjengelighet og effektivitet, spesielt under ekstraordinære situasjoner. Vi ber derfor om at politiet utvider bruk av bilbergere også utenfor denne avtalen for å sikre optimal kapasitetsutnyttelse under ekstraordinære situasjoner, sier Olafsrud. 

Økonomisk ramme og samfunnsmessig betydning

NLF avviser bekymringer knyttet til kostnadene ved en slik støtteordning og påpeker at de økonomiske rammene ikke behøver å være svært store. Enkeltberginger anslås å koste mellom 2000 og 5000 kroner, og støtteordningen vil kun gjelde under ekstraordinære situasjoner. 

– Kostnadene for samfunnet knyttet til stans i trafikken og risikoen for trafikantene vil derimot være langt høyere hvis bergingen forsinkes på grunn av økonomiske formaliteter, mener Olafsrud. 

Nå ber NLF myndighetene om å handle raskt for å implementere denne støtteordningen, som vil ha betydelig innvirkning på trafikksikkerheten og samfunnsøkonomien. 

Statens vegvesen skriver at de på den 700 meter lange strekningen skal utvide veien som mangler gul midtstripe. 

Må belage seg på noe venting 

Sprengningsarbeidene vil starte før jul. I forbindelse med dette opplyser SVV at det i perioder vil bli 15 minutters ventetid. 

Statens vegvesen har forståelse for at vegarbeid med venting kan være krevende for trafikantene, men minner alle om at arbeidet gjøres for alle som ferdes der. Arbeidet utføres for at veien skal være trygg og sikre forutsigbar framkommelighet. 

Vis hensyn 

Fartsgrensen i anleggsområdet blir satt ned fra 80 til 50 km/t. Det blir lysregulering, og det kan bli aktuelt med manuell dirigering for enkelte arbeidsoperasjoner. 

SVV minner alle om å ta det med ro og ikke sette seg selv eller andre i potensielt farlige situasjoner. Arbeidene vil finne sted på dagtid mandag-fredag. 

Regjeringen planlegger å legge frem Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2025-2036 neste vår. Veiaktører fra Troms og Finnmark har nylig delt sine bekymringer på et møte i Tromsø, ifølge NRK Troms og Finnmark. 

– Oppbrukt vei 

Kløfta på E45 er særlig i fokus, med store rasutfordringer året rundt. 

– Det er rett og slett oppbrukte veier vi har, sier fylkesleder i Norges Lastebileier-Forbund i Finnmark, Pål Edvin Olsen, om det generelle veiforholdet i Finnmark, til NRK Troms og Finnmark. 

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygaard (Ap) bekrefter at Kløfta på E45 er en viktig trasé i Finnmark, og han besøkte stedet personlig i fjor. Han anerkjenner utfordringene og lover å ta dem med i vurderingen når den endelige NTP-en utarbeides. 

Stusser over prioriteringene

Samtidig er kun 1,2 prosent av de totalt 12 milliardene kronene regjeringen har satt av til NTP-en, foreløpig tildelt de nordligste fylkene. 

NTP-en skal slippes på vårparten neste år. Før den tid må Nygaard nå vurdere en tur tilbake til tegnebordet, dersom han ønsker å tilfredsstille regionen. En region som allerede stusser over regjeringens prioriteringer, etter høstens nyhet om elektrifisering av Melkøya. 

Senk farten 

Gjennom fem ulike filmer forteller han om hvordan man på tryggest mulig måte kan kjøre trafikksikkert på vinterføre (lenke til filmene ligger nederst i saken).  

– Jeg ser ofte at folk er ukonsentrerte og at mange kjører som om det er sommerføre om vinteren, sier Rustad.  

I tillegg til å kjøre som om det er sommer, opplever Rustad at mange setter for stor lit til bilens kjøresystemer. I filmene viser han blant annet hvordan tunge elbiler kan oppføre seg på glatt føre, og at det er bilføreren som må ha styringen. 

–  Er farten for stor, kan ikke elektronikken hjelpe deg. Det er du som kjører bilen, ikke bilen som kjører deg, sier han. 

Ikke kjør forbi brøytebilen 

De som brøyter for Statens vegvesen melder om at farten ute på vinterveiene stadig blir høyere og kjøreadferden mer aggressiv. 

Det er mange utålmodige bilførere som ikke klarer å ligge bak brøytebilen, men gjør hasardiøse forbikjøringer som setter både dem og andre trafikanter i fare. 

Brøytebilene kjører i lav fart fordi de må kjøre med en presisjon på fem til ti centimeter til hver side for at resultatet på brøytingen skal bli bra.  

–  Jeg har jobbet som brøytebilsjåfør selv, og som brøytebilsjåfør så tenker du jo at det er bare noen idioter som ikke skjønner hva som foregår. Det er en grunn til at brøytebilen kjører så sakte, og den er der for deg, for at du skal komme trygt fram. Brøytebilen slipper deg forbi når den har mulighet og det er trygt. Her må vi som ligger bak, smøre oss med tålmodighet. 

Tommys tips for kjøring om vinteren 

• Planlegger reisen. Sjekk værvarsel og trafikkmeldinger før du skal ut og kjøre. Trafikkmeldinger får du på  vegvesen.no/trafikk eller i appen Veivesen trafikk. 
• Beregn at reisen kan ta lengre tid.  
• Gode vinterdekk er helt avgjørende for tryggheten på vegen.  
• Skal du gjøre en lengre reise med usikre værprognoser, for eksempel over en fjellovergang, sørg for full tank/fullt batteri før du kjører, ha teppe og mat/drikke i bilen. Plutselig står du i en langvarig kø!  
• Ikke kjør forbi brøytebilen – det er farlig! Den slipper deg forbi når den har mulighet for det. Den må kjøre med lav fart og høy presisjon for å levere et godt resultat. 

Og husk på:

• Om vinteren er det vinter – kjøreforholdene blir aldri som om sommeren!  
• Avpass farten, hold avstand og kjør etter forholdene.  
• Hvis du kjører en elbil, så er den som oftest mye tyngre enn en drivstoffbil, det påvirker hvordan den oppfører seg på vegen.  
• Firehjulstrekk gir bedre framdrift, ikke bedre veigrep. 

 Her kan du se alle filmene: 

Statens vegvesen - Hvorfor kjører brøytebilen så sakte? - YouTube

Statens vegvesen - Det er vinterføre om vinteren - YouTube

Statens vegvesen - Brøytebiler og forbikjøring - YouTube

Statens vegvesen - Det er du som kjører bilen, og ikke bilen som kjører deg - YouTube

Statens vegvesen - Elbiler er store og tunge - YouTube