Av: NLF Finnmark v/ fylkesleder

Statens vegvesen har nylig offentliggjort sine planer for årets asfaltsesong. Totalt skal 700 kilometer med riks- og europaveier få nytt asfaltdekke til en verdi av 1,4 milliarder kroner. I følge etaten selv skal dette skje "over hele landet". Men for oss som bor, arbeider og transporterer varer i Øst-Finnmark, er det umulig å se hvor disse midlene havner. Her skal det nemlig ikke legges én eneste meter asfalt i 2025.

Vi i NLF Finnmark reagerer kraftig på denne prioriteringen. 25 strekninger i Vest-Finnmark er inkludert, men i Øst-Finnmark – fra Tana, via Nesseby til Kirkenes – er det fullstendig stille. Ikke en flekk asfalt. Ikke ett prosjekt. Ikke én meter. Dette er en geografisk forskjellsbehandling som savner sidestykke, og som vi krever en umiddelbar forklaring på.

Det finnes nemlig ingen faglig begrunnelse for å utelate Øst-Finnmark. Ta E6 gjennom Tanadalen, som eksempel. Dette er hovedpulsåren for all vare- og fisketransport til og fra Øst-Finnmark. Veien er smal, oppsprukket, slitt og mangler midtstripe – og hver dag må vogntog ut i grøfta for å passere hverandre. Det er en vei i forfall, og et sikkerhetsproblem som stadig forverres. Og likevel mener Statens vegvesen at det ikke finnes behov for asfaltering her i år.

Vi spør rett ut: Hva er grunnen til at Øst-Finnmark er utelatt? Er det fordi vi ligger for langt unna makta? For langt unna Oslo? Er det fordi vi har for lite mediaoppmerksomhet – eller fordi vi ikke lager nok støy?

Vi stiller spørsmål ved hvilke kriterier som faktisk ligger til grunn for prioriteringene. Er det kun dekketilstand – og hvis så, hvor er dokumentasjonen på vurderingene for våre veier? Er det trafikktall – og er næringstransport og eksportverdi regnet inn? Eller er dette en ren politisk prioritering som skjuler seg bak teknokratiske formuleringer?

Øst-Finnmark er ikke et blindspor i norsk samferdsel. Det er her varene fraktes, fisken hentes og samfunnene holdes oppe – av transportører som daglig setter både kjøretøy og liv på spill langs et veinett i forfall. Vi i NLF Finnmark nekter å akseptere at vi igjen skal bli stående igjen på sidelinja, mens asfalten ruller ut i andre deler av landet.

Dette er ikke et krav om luksus. Det er et krav om lik behandling, trafikksikkerhet og respekt for næringslivet og innbyggerne i Øst-Finnmark.

Snipp, snapp snute - når fergene ikke går er lakse-eventyret ute!

Utenfor Bodø ligger Arnøya - Dette lille samfunnet slakter laks for over 4 milliarder kroner, men risikerer at laksen blir stående på fergekaia og forringes.
Det er betenkelig at fylkeskommunens kommunikasjonstilbud er den største trusselen for næringslivet. Det settes opp fartøy som ikke har den kapasiteten som verken fastboende eller næringslivet kan leve med.
Det er interessant at det gjøres forsøk med direkterute fra Arnøya til Bodø - Dette er et initiativ fra Cargonett som ser muligheten for å redusere fremføringstiden på laksen ved å omlaste fra ferge rett på tog.

Det planlegges for økt produksjon på Arnøya, og denne produksjonen vil tilsvare 16-20 vogntog hver dag. Hvis ikke samfunnet greier å legge til rette for videretransport risikerer vi å tape konkurransen med andre områder. 

NLF og MEF har nå fulgt opp saken med ett møte med politisk ledelse i Troms fylkeskommune hvor vi utrykker vår skuffelse over fylkeskommunes avgjørelse i saken. Bare noen dager etter avlysingen var det ute nytt anbud med 2 store kontrakter. Det rapporteres om stor aktivitet fra de store riksentreprenørene ut mot UE markedet med fokus på å få ned prisene. Vår klare anbefalinger er å være bevist på sitt eget kostnadsbilde og lese kontraktsforslagene med argusøyne. Vi vil i samarbeid med MEF lage en media sak om dette. 

Mandag 31 mars besluttet fylkesutvalget i Troms å avlyse utlysningen etter anbefaling fra fylkesadministrasjon . Bakgrunnen er manglende finansiering!! Det var satt av 900 millioner i budsjettet og  laveste anbud var på 1,4 mrd. I utgangspunktet var det gjort en oppdeling på 7 kontrakter. De legger nå opp til en ny utlysning med 2 store kontrakter og redusert krav til egenproduksjon samt redusert krav til mannskap. Det er også gjort endringer i krav til lastebiler og maskiner fra 2020 modeller til 2015 modeller. NLF Troms har drøftet dette i styremøte denne uken og sendt en henvendelse til fylkeskommunen hvor vi utrykker vår sterke frustrasjon og skuffelse over vedtaket som vi mener legger til rette for at de store riks-entreprenørene blir eneste tilbydere. Som vi kjenner til så er det ikke lukrativt og være UE hos de!!