Forskriften ble vedtatt med 329 stemmer for, 230 imot, og 41 som avsto fra å stemme. 

Krav om redusert utslipp 

Den nye Euro 7-forskriften vil justere dagens grenseverdier for nitrogenoksider, partikler, karbonmonoksid og ammoniakk. I tillegg innføres nye tiltak for å redusere partikkelutslipp fra dekk og bremser, samt å øke batterienes levetid. 

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har vært kritisk til innføringen av Euro 7 av flere grunner. 

– Først og fremst fordi det vil medføre stor prisøkning på lastebilene og dermed økte kostnader for lastebileierne. Videre mener vi at avanserte og kostbare systemer vil ha minimal effekt, sett opp mot de betydelige forbedringene Euro 6 allerede har oppnådd, sier fagsjef for teknikk i NLF, Dag Nordvik. 

Økte investeringskostnader 

Han påpeker videre at det arbeides med utfasing av forbrenningsmotorer (ICE-motorer). 

– Dette påfører bilprodusentene ekstrakostnader som de må dekke gjennom økte salgspriser. Den nøyaktige størrelsen på prisøkningen er ikke helt klar, men det er ingen tvil om at det vil være en betydelig dyrere investering, forklarer Nordvik. 

Prisøkningen skyldes behovet for å utruste kjøretøyene med enda mer avanserte sensorsystemer for å oppnå reduksjoner i nitrogen- og partikkelutslipp. 

– Foruten økte investeringskostnader, vil det i tillegg føre til høyere vedlikeholds- og reparasjonskostnader, samt øke risikoen for feil som kan føre til unødvendige driftsstopp. Noen må bære disse kostnadene, og det er sluttbrukeren i form av høyere transportkostnader. Kort sagt – det vil ramme deg og meg, avslutter Nordvik. 

IRU er positiv 

NLF har uttrykket bekymring for innføringen av Euro 7 med både IRU og NLA, som alle har engasjert seg dypt i saken over lengre tid. Den kollektive innsatsen har ført til betydelige endringer i EU-kommisjonens forslag før forskriften ble vedtatt. Som et resultat av disse modifikasjonene, melder IRU nå at de har en positiv holdning til forskriften. 

– Det er positivt å se at Parlamentet tar en realistisk tilnærming til Euro 7-standarden, med en balansert vurdering av miljøgevinstene og de nødvendige investeringene, slik IRU har bedt om, sier leder av IRUs Brusselkontor,  Raluca Marian, i en pressemelding. 

Hun mener dette akkurat er det EU trenger – regler som fremmer effektivitet og bærekraft. 

– Transportsektoren vil fortsette å forbedre luftkvaliteten med strengere regler, men det må være balanse mellom kravene og byrden det medfører. Vi oppfordrer beslutningstakere til å være fornuftige og støtte EU's reise mot lavere utslipp, i stedet for å sette urealistiske mål som kan skade selskaper og borgere i EU, avslutter Raluca Marian. 

I dag var det Buvika Skole som fikk besøk. 130 barn. Og lyden av Stopp, se og vink runget i salen.

Vi skulle nok vært noen biler flere med den samme tidsrammen. Men med løsnings orienterte personer gikk dette smurt denne gangen også. Og de melder tilbake de ønsker besøk igjen senere . 

Så bar turen opp Korsvegen og til Eid Skole. 28 barn var klar for besøk og Arvid gjorde en kjempejobb med barna. 

Sikkert ikke mange som vet hvor Eid Skole ligger men Korsvegen vet mange om. OG de som kjører der ofte vet nok å ta det forsiktig på vinterføre. Man kjørte opp dit med bløt veibane og varslet underkjølt. Ja da kjører man forsiktig og man tenker også at dette er plassen man i hvert fall trenger Venner på veien refleks vester. 

Stopp se og vink ble godt mottatt. Og vil tror det var flere som hørte dette på denne skolen- Og blind sone lærte både lærere og barna .... Vi kommer tilbake 

Dette viser foreløpige ulykkestal frå Statens vegvesen.

Mange ulykker med fleire omkomne i 2023

Tolv av årets dødsulykker er ulykker med to eller tre omkomne. Det er uvanleg mange.

– Vi opplever mange ulykker med fleire omkomne i år, seier Svein Ringen i Statens vegvesen. På same tidspunkt i fjor var det åtte ulykker med fleire omkomne, mot tolv i år. Dei siste fem åra har vi berre hatt tre til fem ulykker med fleire døde gjennom dei første ti månadane av året. Dette kan vere tilfeldig, men vil vere noko vi ser på i analysen av årets dødsulykker, seier Svein Ringen.

Auke i talet på møteulykker med dødeleg utfall

Det er 16 fleire dødsulykker mellom møtande bilar i år enn i 2022. Møteulykker og utforkøyringsulykker dominerer årets dødsulykker på vegane. 50 mista livet i møteulykker, og 37 omkom då dei køyrde av vegen.

– Etter år med nedgang ser vi ein auke. Særleg gjeld dette talet på møteulykker med dødeleg utgang, men også talet på utforkøyringsulykker aukar, seier Svein Ringen. Samtidig ser vi at det er færre fotgjengarulykker. Sju i år mot elleve i fjor.

81 menn og 30 kvinner omkom i trafikken i dei ti første månadane av året. Meir enn halvparten (60) døydde i personbil. Dette er ein auke på 14 frå i fjor. I 34 av ulykkene var tungbil involvert, og fem av dei omkomne var førarar av desse bilane.

– Det er for tidleg å seie noko om årsakene til årets dødsulykker, seier Svein Ringen. Men vi veit at dersom alle brukar bilbelte og køyrer rusfritt, så sparar vi mange liv. No er det komme snø mange stadar i landet, så dersom alle også køyrer etter forholda og held merksemda på vegen, ligg mykje til rette for at vi sparar liv i trafikken, avsluttar Ringen.

Vi avholdt noen kurs i arbeidstid, kjøre og hviletid. Det er engasjerende og lærerikt for de fleste å få være med Jone på denne seksjonen. Det ble denne gang kanskje litt kort frist for disse kursene og det skal undertegnende ta til etterretning. Det er noe alle trenger en gjennomgang på innimellom. Otts deltok med flere befraktere og det var veldig positivt. 

Uke 7 2024 satser vi på nye kurs og en påmelding til dette vil komme snart. Jeg ber da om tilbakemeldinger om hvor kursene er ønsket. 

Foreløpig er det tenkt Verdal, Stjørdal, Trondheim og Orkanger.,   

Rapporten fra Riksrevisjonen, som offentliggjøres torsdag, tar for seg Enovas rolle i arbeidet med å redusere klimagassutslipp og legge til rette for overgangen til et lavutslippssamfunn. Riksrevisor, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, uttrykker overfor Teknisk Ukeblad misnøye med at Enova ikke oppnår tilstrekkelige resultater til tross for de tildelte midlene. Han mener at situasjonen ikke er tilfredsstillende. 

Riksrevisjonens vurdering er at Enova ikke tilfredsstiller følgende punkter:  

• Enova har ikke utnyttet handlingsrommet til effektiv utforming av virkemidlene. 
• Vurderinger av lønnsomhet ved teknologiutviklingen er ikke dokumentert av Enova. Dette hindrer kontroll og reduserer mulighetene for læring og forbedring. 

Her kan du lese hele rapporten fra Riksrevisjonen>>>

Ikke overrasket 

I rapporten blir støtteordningene for elektriske varebiler og lastebiler spesielt mål for kritikk, og dette kommer ikke som en overraskelse for Kjell Olafsrud, markedsdirektør i NLF.

– At støtteordningene ikke er gode nok, er noe vi har sagt lenge, sier Olafsrud, til Teknisk Ukeblad. 

Olafsrud uttrykker forbauselse over at myndighetene legger ansvaret for å etterspørre nødvendige tiltak på næringen selv, til tross for kravene om reduserte utslipp. 

NLF-medlemsbedriftene ønsker å være en drivkraft for det grønne skiftet, men utfordringen ligger i at den nødvendige teknologien for øyeblikket er kostbar. Olafsrud mener det er på tide for Enova å øke støtten til innkjøp. 

– Bør være et virkemiddel for å redusere utslipp 

Han understreker at Enova bør fungere som et virkemiddel for å redusere utslipp, ikke bare for å innføre ny teknologi. Selv om teknologien er tilgjengelig, betyr det ikke nødvendigvis at den er moden for markedet eller et realistisk alternativ for aktørene. 

Olafsrud påpeker også utfordringen med å initiere endringer, der man risikerer å falle mellom to stoler. Når næringsaktører ber om grønne omstillingsinitiativer fra samferdselsministeren, blir det henvist til Enova, som er under ansvar av klima- og miljøministeren. Men når Enova blir bedt om tiltak, hevder de at det ikke er innenfor deres mandat. 

Avslutningsvis oppfordrer Olafsrud politikerne til å samarbeide og støtte opp om sine ambisjoner med konkrete tiltak. Han påpeker at det ikke er tilstrekkelig å sette høye mål og krav for næringen uten å aktivt bidra til omstillingen selv. 

Her kan dere se hele sendingen fra onsdagens digitale medlemsmøte

Det er ikke satt noen endelig tidsfrist, men for å unngå påminnelser, oppfordrer han alle til å svare så raskt som mulig. Til alle medlemmer som har fått tilsendt e-posten, følger det med en lenke som tar dem til undersøkelsen. Dersom noen ikke finner e-posten i innboksen, kan det være lurt å sjekke søppelposten.

– Vi lager en egen rapport om resultatene, som sendes blant annet til dere medlemmer og en rekke eksterne interessenter. Rapporten dokumenterer status og utviklingstrekk i næringen, og hvordan forventningene til fremtiden er, forklarer Foss.

Det er også viktig at alle som svarer, fullfører undersøkelsen. Uten at dette er gjort, kan ikke dataene brukes. For de som har begynt å svare, men ikke fullført, kan ta opp besvarelsen der de glapp ved å trykke på den «grønne knappen» i den opprinnelige e-posten. 

Bli med og gi kunnskap om vår næring! Jo flere som svarer, jo mer slagkraftig blir argumentasjonen!

Har du spørsmål til undersøkelsen, kan du sende en e-post til Thorleif Foss.

På forhånd takk!

– Dette burde vært unngått, mener regionsjef i NLF, Guttorm Tysnes. 

Dette skriver Oppland Arbeiderblad i en nyhetssak onsdag ettermiddag. 

Allerede tirsdag morgen ved 05:00 tiden skal ha blitt varslet til vegtrafikksentralen om ekstremt glatte veier i området, noe Arild Tullut i Gudbrandsdal Frakt AS (GDF) bekrefter overfor Oppland Arbeiderblad. Likevel smalt det fire timer etter at varselet ble ringt inn. 

– Feil driftsklasse 

Tysnes mener at en årsak til ulykken er at fv. 33 over Tonsåsen er plassert i feil driftsklasse for vedlikeholdet. Han viser til at både trafikktallene og andelen av tunge kjøretøy tilsier at dagens klasse D ikke er godt nok. 

Tysnes er tydelig på at det burde vært saltet eller strødd over Tonsåsen denne morgenen, og viser til at det er rutinerte yrkessjåfører som kjører på strekningen som er vant til ruskete forhold. 

Tysnes har tatt opp forholdet med Innlandet fylkeskommune, som eier veien over Tonsåsen. 

Skal evaluere hendelsen 

Seksjonssjef, Arne Fredheim, i Innlandet fylkeskommune sier til Oppland Arbeiderblad at fylkeskommunen tar en evaluering med driftsentreprenøren i etterkant av denne type hendelser sammen med driftsentreprenøren for å vurdere om de har forbedringspunkter til vinterdriftsstandarden som er beskrevet. 

Oppland Arbeiderblad skriver videre at politiet har vært på ulykkesstedet med sju betjenter. De skal ha avhørt alle de involverte, og skaffet seg bilde av det som skjedde. 

Ingen kom alvorlig til skade etter hendelsen. 

– Jeg tenker det er naturlig at vi går gjennom denne hendelsen og ser særlig på både brøyteberedskap og om en håndterer slike hendelser på en god måte når dette oppstår, sier Nygård til P4-nyhetene. 

I den forbindelse har Norges Lastebileier-Forbund (NLF) nylig sendt et brev til Samferdselsdepartementet hvor de ønsker å delta på denne evalueringen.

Les også: – Håpløst, sto stille i tre timer! >>>

 I brevet understrekes det at forbundet har rundt 3000 medlemsbedrifter bestående av bilbergere, underentreprenører som utfører vinterdriften på norske veier og store deler av de som driver godstransport på veien.  

– Vi representerer dermed både de som får størst utfordringer når fremkommeligheten er dårlig, og de som står i førstelinjen med beredskap og den operative vinterdriften. Vi mener derfor at våre medlemsbedrifters erfaringer og synspunkter er avgjørende for en grundig evaluering, og for å finne gode løsninger fremover, skriver NLF i sitt brev til Nygård. 

Les også: Snøkaos: − Blir verre og verre for hvert år som går >>>

På veien mot å få transportnæringen gjennom det grønne skiftet, planlegger Enova et nytt støtteprogram for «Tunge nullutslippskjøretøy». Programmet skal erstatte det eksisterende programmet «Tunge kjøretøy». Mandag ble det holdt et orienteringsmøte om hvordan den nye støtteordningen er tenkt å fungere, samtidig som de ønsket innspill fra næringen selv. 

Enova ønsker skriftlig tilbakemelding innen 16. november, men ønsker innspillene samlet i ett dokument 

Norges Lastebileier-Forbund vil selvsagt svare på dette og ber alle medlemmer som ønsker å komme med innspill om å sende dem inn til NLFs politiske rådgiver,  Stian Skarheim Magelssen, innen 15. november kl. 12:00 

Blir konkurranse 

Det nye programmet vil støtte hydrogendrevne kjøretøy i tillegg til elektriske, og støtten vil økes fra maks 40 til maks 60 prosent av merkostnaden. Til forskjell fra tidligere programmer innføres nå konkurranse om midlene. 

Formålet med støtteprogrammet er å stimulere til økt kjøp og bruk av tunge nullutslippskjøretøy, slik at markedet vokser raskere enn uten økonomisk støtte. 

Økt etterspørsel skal bidra til å bygge opp tilbudssiden av markedet og gi grunnlag for videre utvikling og styrket konkurransekraft. Målet er at tunge nullutslippskjøretøy skal bli det foretrukne valget uten støtte. 

Den som slipper ut minst, får mest 

Både busser og lastebiler over 4,25 tonn kan få støtte gjennom «Tunge nullutslippskjøretøy».  Enova vil støtte de nullutslippslastebiler og turbusser som bidrar mest til å redusere CO2-utslipp per investert krone. 

Det legges opp til månedlige søknadsfrister. Støttesatsen er maksimalt 60 prosent av merkostnaden. Men om du får støtte, og hvor mye du får, avhenger av at ditt bud er konkurransedyktig sammenlignet med andre søkere, melder Enova. 

Enova sin presentasjon kan du se her >>>

Her kan du sende inn dine innspill >>>