Familiehusene vil gi familier et tilnærmet normalt hverdagsliv ved å skape et hjemlig miljø nær sykehusene. Dette vil gjøre det lettere for foreldre og søsken å være nær barnet som får behandling, og gi dem muligheten til å opprettholde en følelse av normalitet i en utfordrende tid.

Normalitet i en unormal tid

Norges Lastebileier-Forbund er stolte av å støtte denne viktige aksjonen, og har bidratt med 25.000 kroner til spleisen. I tillegg til dette vil NLF gjennomføre aktiviteter knyttet til flere av sykehusene som er involvert i årets TV-aksjon.

– Vi oppfordrer alle våre medlemmer og samarbeidspartnere til å bidra for å gjøre dagen litt lettere for disse barna, sier administrerende direktør i NLF Knut Gravråk.

Hver lastebil teller!

Hver donasjon bringer oss nærmere målet om å bygge familiehusene som vil gjøre en stor forskjell for familier i hele landet.

• Trykk her for å gi din gave til barna

«Hver lastebil teller» – Vi oppfordrer i tillegg våre medlemmer om å donere en sum for hver lastebil i deres flåte gjennom denne spleisen. Send så utfordringen videre til andre transportbedrifter med #hverlastebilteller #lastebilerforsmåhelter #sammenforsmåhelter

For mer informasjon om hvordan du kan bidra til TV-aksjonen og støtte Barnekreftforeningen, besøk NRK og TV-aksjonen sine nettsider. La oss stå sammen for å gi barna og familiene støtte og håp!

Yrkeslivet på veien innebærer daglig risiko i trafikken. De som har vært innblandet i alvorlige hendelser, enten det gjelder ulykker, ran eller overfall, trenger ofte hjelp til å bearbeide det de har vært gjennom. 

Uvurderlig hjelp 

– Hjelpen en yrkessjåfør kan gi til en kollega som har opplevd noe lignende, er uvurderlig. Kollegahjelperne kjenner bransjen og har gjennomgått opplæring i menneskelige reaksjoner og samtaleteknikker etter alvorlige hendelser. Etter en ulykke kan det psykiske presset være enormt, og det å ha noen å snakke med kan være en stor lettelse, sier Guttorm Tysnes, regionsjef i NLF og fagansvarlig for Kollegahjelpen. 

Hvert år bistår Kollegahjelpen flere sjåfører, og det er viktig å understreke at man ikke trenger å være NLF-medlem for å få hjelp. Flere sjåfører som Kollegahjelpen har hjulpet, forteller at den støtten og veiledningen de har fått har vært avgjørende for å komme seg tilbake bak rattet.  

• Les også: – Viktig å få snakket ut etter ulykken>>>

Kollegahjelpen er også opptatt av å gi støtte til sjåfører som er vitner til en ulykke, for eksempel som bil nummer to eller tre, som ofte ser og opplever traumatiske scener. 

– Disse sjåførene kan også bli vitne til grusomme hendelser og kan bli nødt til å utføre førstehjelp på stedet. De må også ivaretas i ettertid, understreker Tysnes. 

Normalt å få en reaksjon 

Det er helt normalt å reagere psykisk etter en alvorlig hendelse i trafikken. Følelser som uvelhet, redsel, tristhet, eller bekymring er naturlige reaksjoner på unormale hendelser. 

Hvis du sliter med tanker etter en ulykke som er vanskelig å legge fra seg, ikke nøl med å ta kontakt med Kollegahjelpen. Alle kollegahjelpere har taushetsplikt! 

• Les også: Hanne hadde bare kjørt lastebil i to uker da det smalt>>>

Slik fungerer Kollegahjelpen: 

Etter en hendelse, enten det gjelder en trafikkulykke, ran eller overfall, kan sjåføren selv, en pårørende, arbeidsgiver, kollega, politiet eller helsepersonell kontakte Kollegahjelpen. 

Ring 415 44 400. Alarmsentralen setter deg i kontakt med den kollegahjelperen som er geografisk nærmest. Kollegahjelperen tar deretter direkte kontakt for å tilby støtte. 

• Her kan du lese mer om Kollegahjelpen>>>

Veitrafikken står for rett under en femtedel av Norges klimagassutslipp, og tyngre kjøretøy bidrar til omtrent halvparten av disse utslippene. For å stimulere til økt bruk av elektriske tungbiler har Enova tilbudt et program for utbygging av dedikert ladeinfrastruktur i en begrenset periode.

Ordningen er ment å redusere barrierer for investering i tunge elektriske kjøretøy og dermed styrke konkurransekraften til det elektriske alternativet i markedet.

Mange har allerede benyttet seg av dette programmet, men nå nærmer det seg siste sjanse til å søke. Planlegger du innkjøp av elektrisk tungbil og ønsker å installere ladestasjon på egen eiendom, har du fortsatt mulighet til å sende inn en søknad, men tiden er knapp.

Dette er en konkurransebasert ordning med faste søknadsfrister. Før du søker, anbefales det å lese informasjonen på Enovas nettsider, inkludert programkriteriene og pressemeldingene knyttet til tidligere frister.

• Her finner du mer informasjon om støtte til bedriftslading for tunge kjøretøy>>>  

Kravet om å bytte fartsskriver gjelder kun for de som driver internasjonal transport. Det er viktig å være klar over at dette også vil gjelde dersom man innimellom kjører over til Sverige eller i transitt gjennom Sverige som et eksempel.

De nye reglene gjelder altså ikke for kjøretøy som kun gjennomfører nasjonale transporter.

Tidsfrister:

31. desember 2024: Siste frist for å bytte fra enten analog, eller digital (G1V1, G1V2, G1V3 som er i kjøretøy registrert FØR den 19/6-2019 ) over til G2V2.

18. august 2025: Siste frist for å bytte fra den første smart versjonen, G2V1 som er i kjøretøy registrert FØR den 15/6-21/8-2023 , til G2V2.

OBS. For biler som er registrert i månedene før oppgitte datoer kan det være klokt å ta en teknisk utskrift og dobbeltsjekke hvilken versjon som er installert eller kontakte leverandør.

Dersom dette ikke gjennomføres, vil man trolig bli bøtelagt på lik linje som om man ikke har installert noen fartsskriver.

Ikke vent med å bytte

Fristene som er satt, er endelige, og det skal være nok fartsskrivere på lager for tiden. Det vil derfor være lurt å planlegge skifte av fartsskriver i forbindelse med annet servicearbeid og ikke vente helt opp mot fristen. Da vil det være fare for å måtte stå i kø for ny fartsskriver.

Dersom du fremdeles kjører med en eldre fartsskriver, begynner det å haste.