Det sier Leif Jarle Christensen i Norges Lastebileier-Forbund (NLF)

Og det er forholdene på fylkesvei 30 mellom Singsås og Holtålen/Røros grense det handler om.

Christensen er NLF's regionsjef i Trøndelag.

Trygg vei

Han mener når yrkessjåfører eller andre sjåfører er redde spiller det ingen rolle om kravene overholdes eller ikke.

– Vi må ha en veg som er trygg. Det blir for lettvint å si det er sjåførens ansvar å kjøre etter forholdene, eller at vegen er innafor kravene, sier Christensen.

Bønn om endring

Både i helgen som var og i denne uka, har det vært flere trafikkulykker i området. Så langt ingen med alvorlige personskader.

Forholdene gjennom denne vinteren har engasjert mange. Og i starten av uka sendte ordførertrioen Jan Arild Siverstgård (Holtålen) Isak V. Busch (Røros) og Trude Heggdal (Midtre Gauldal) brev til Trøndelag fylkeskommune, hvor de ba om at det iverksettes tiltak, straks. De pekte på et akutt behov for å få veibanen isfri og viste til salting.

Singsås Ålen har hatt utfordringer

Fylkeskommunen på sin side svarte at de har registrert mange klager på føreforholdene på deler av fylkesveg 30 den siste tiden.

– Dette er tatt opp med våre entreprenører, og vi vil ta en gjennomgang med dem i forhold til utførte tiltak på aktuelle strekninger. På grunn av miljøhensyn er det strenge restriksjoner for bruk av salt på Røros-kontrakten, sa Arne Iversen, seksjonsleder drift og vedlikehold av veg, i Trøndelag fylkeskommune.

Kravene er tatt inn i driftskontrakten de har, og entreprenøren etterlever dette slik de skal.

Vi registrerer at området fra Singsås opp til Ålen har hatt de største utfordringene denne vinteren. Dette skal vi nå se nærmere på. Vi vil se på, og vurdere hvilke andre tiltak vi kan sette inn for å oppnå bedre standard på vintervedlikeholdet, både på kort og lang sikt, sa Iversen.

Fylket er ansvarlig

– Organiseringen og hva som ligger i den enkelte avtale er vanskelig for oss å vite. Men fylket er ansvarlig for avtalen. De er også veieier. Da er det de som må rydde opp, mener Christensen.

Han viser til at den generelle tilbakemeldingen er at veien og veidekke generelt er for dårlig.

– Og da blir vinterdriften også vanskeligere, sier NLF's regionsjef i Trøndelag.

Viktig vei

NLF er klar på at fylkesvei 30 må utbedres og må få de midlene den trenger.

– Fylkesvei 30 er en viktig vei. Spesielt for de som bor ved vegen og for næringslivet. Det er også en beredskapsvei når andre veger inn til Trøndelag blir stengt, sier Christensen.

Programmet utenom årsmøtene var ved If og Bjørn Joar Gjørv innledet årsmøtet og gikk gjennom de forskjellige produktene de tilbyr for medlemmene

Deretter ble det informert fra NLF ved regionssjef Leif Jarle Christensen. Hovedtemaene var Venner på veien, rekruttering, media, organisering. Nærmer seg slutten på røde løyver ble presisert.  

Frank Robert Pettersen til Flasnes  ( pensjonist )  fikk også muligheten til å fortelle om de ulykkene han har vært involvert i. Det er heldigvis ikke mange som har opplevd det samme som Frank Robert. Frank Robert har i sin yrkes karriere vært involvert i 3 ulykker som har hatt endt med 3 dødsfall. Ham sin erfaring var klokkeklar. Vi nå snakke sammen.

Det er ingen som er rustet til å oppleve slike hendelser og vi reagerer forskjellig. Men alle har behov for å snakke. Dele sine opplevelse og det å ha kollegaer som kan lytte Og bry seg om kollegaen er en nødvendighet. En god arbeidsgiver er også å foretrekke. Og Frank roser Erik Flasnes for sin oppfølging etter den siste ulykken. 

FV 17 fikk ble også tema i forhold til vinterdriften i år. Brukerne og medlemmene var ikke fornøyd i år. Og det har blitt for mange hendelser over tid. 

Møtet ble startet av IF og informasjon rundt forsikringer og spesielt rundt pensjon og personforsikring.

Deretter ble det informert fra NLF ved regionssjef Leif Jarle Christensen. Hovedtemaene var Venner på veien, rekruttering, media, organisering. Nærmer seg slutten på røde løyver ble presisert.    

Årsmøtet ble greit gjennomført og fikk belyst ekstra følgende temaer. 

Innherred ønsker å gjennomføre Lastebilens dag. Bak tanken bak arrangementet er rekruttering, omdømme og trafikksikkerhets arbeid, 

Mangelen på rasteplasser / døgnhvile plasser ble også fremmet sterkt. Blant annet nord for Steinkjer og videre inn i nordland.  Stengte plasser burde vi i NLF jobbe hard for å bedret. Når det er vinter er behovet for å hvile og sjekke bilen større enn sommeren. Meningen av å stenge rasteplasser og hvileplasser blir da enda mer meningsløs.    

Møtet ble startet av IF og informasjon rundt forsikringer og spesielt rundt pensjon og personforsikring.

Deretter ble det informert fra NLF ved regionssjef Leif Jarle Christensen. Hovedtemaene var Venner på veien, rekruttering, media, organisering. Nærmer seg slutten på røde løyver ble presisert. 

Jan Petter Endalsvoll fikk også overrekt 40 års merke og Plakett for 40 år som medlem i NLF

Av saker som ble fremhevet under årsmøtet og diskusjoner underveis var det 

FV 30 må bedres vinterdrift og standard på vei. NLF bør prioritere og jobbe med denne veien videre og det er ikke akseptabelt at en beredskaps vei til E6 og E3 skal holde en slik dårlig standard. Ellers ble det også nevnt at det har vært og er et krevende år for mange med stigende priser og fallende oppdrag.

Det ble også en stor diskusjon rundt bærekraftig transport og ønsket om El biler. Flere mente at kundene ikke var villige til å betale hva dette kostet ekstra. Og ingen kan ha røde tall i regnskapet.

Refleksbruken mente flere var dårlig flere steder og sammen med flere må vi sette fokus på refleksbruks. Det å ikke bruke refleks er en stor risiko for alle. 

Det er avisen Framtid i Nord (bak betalingsmur) som først skrev om saken.

Pedersen understreker at selv om nordnorske veier viser positive tegn med hensyn til trafikksikkerhet, er risikoen for alvorlige utfall, som dødsfall eller alvorlige skader, hele 90 prosent høyere på fylkesveier sammenlignet med riksveier.

Rom for forbedring

Pedersen deler denne informasjonen i kjølvannet av den tragiske ulykken mandag for én uke siden der en kvinne mistet livet i en møteulykke med et vogntog på fylkesvei 866 mot Skjervøy. De to siste årene har også vært preget av flere ulykker. I 2023 omkom 87 menn og 31 kvinner på norske veier ifølge Statens vegvesen.

Når det gjelder nordnorske veier, mener Pedersen derfor at det er rom for forbedring når det gjelder veivedlikehold om vinteren. Han understreker viktigheten av effektiv brøyting, strøing og salting for å unngå ulykker. Han påpeker at det bør stilles strengere krav til vinterdrift, og han foreslår blant annet å skjerpe inn spesifikasjoner som friksjonskrav i kontraktene for å redusere ulykker, selv om det innebærer økte kostnader.

Nye krav til vinterdekk

Pedersen fremhever også at det har vært økt oppmerksomhet på dekk og vinterutrustning, spesielt etter innføringen av nye krav for vinterdekk på tunge biler i 2020. Samtidig uttrykker han bekymring for hvorvidt dekkprodusentene faktisk følger opp med bedre gummiblandinger.

Må ha rett kompetanse

Pedersen nevner også, overfor Framtid i Nord, at utenlandske aktører som opererer i Norge, mangler nødvendig kompetanse og tilpasset utstyr for å håndtere vinterforholdene. Han forteller at sjåførmangelen har ført til ansettelse av flere utenlandske sjåfører i norske selskaper, og oppfordrer til å stille strengere krav for å forhindre ulykker. 

Flere flaskehalser

Til slutt nevner Pedersen at det på nordnorske fylkesveier fremdeles gjenstår utfordrende strekninger og spesifikke flaskehalser som Gjøvarden, Kågen, og Skattørsundbrua, hvor det fortsatt er behov for tiltak for å øke trafikksikkerheten.

I lang tid svevde den rutinerte yrkessjåføren mellom liv og død, og heldigvis overlevde han. Samtidig skal et reddet liv også leves. Hvis det er en person som skulle klare dette, så var det nettopp Jan Inge. Tunge og tøffe dager og måneder fulgte, men med humor, viljestyrke og livsmot startet veien mot en ny hverdag. 

Lastebilen er livet 

Før vi går mer inn på selve ulykken, er det greit å bli litt bedre kjent med Jan Inge. Lastebil er hans store lidenskap. Det er ikke bare en jobb, men også en hobby og livsstil. Å sitte stille er noe han sjelden gjør, for han trives best med fart og spenning og å være i aktivitet. Han er også lidenskapelig opptatt av den flotte veteranbilen sin, en Mercedes fra 1983 med navn Anleggs Giganten. Om folk ikke kjenner Jan Inge allerede, kjenner folk igjen den strøkne veteranbilen hans i dette miljøet. 

Allerede 11. januar 1983 fikk Jan Inge sertifikat på tungbil. Da hadde han allerede tatt fagbrev som mekaniker og var derfor svært attraktiv på arbeidsmarkedet. Siden den gang har han lagt bak seg en imponerende yrkeskarriere med nok et fagbrev i maskinkjøring og opparbeidet seg bred kompetanse etter å ha arbeidet for en rekke bedrifter rundt om i hele landet. 

I 2010 startet han å kjøre for Rivenes AS, som har sitt hovedkontor i Arna, utenfor Bergen. At han etter ulykken skulle fortsette å jobbe der, var ingen selvfølge, men mot alle odds gjør han det.  

Artikkelen fortsetter under bildet.

Smellet 

La oss skru tiden tilbake til 24. juni 2021. 

Jan Inge skulle levere avfall fra Mongstad til Returkraft i Kristiansand. 

– Det var en helt vanlig dag. Jeg kjørte inn, tømte hengeren, parkerte den og skulle deretter kjøre bilen bort. Da oppsto det en del problemer med låsene på kontaineren, og det tok en stund å få dem av, forteller Jan Inge. 

Deretter kommer det en tankbil kjørende inn. 

– Jeg vinket ham forbi slik at han kunne stå fremst. Nå gjensto det bare å kjøre bilen ut, men etter en siste sjekk ser jeg at det ligger igjen en liten klatt med slam i kontaineren. Jeg ville spyle det ut før jeg dro, slik at bilen var helt tom før jeg returnerte. Så smalt det, og et skarpt lysglimt flerret opp hallen. 
 

Dårlig dag på jobb 

Da smellet kom, sto Jan Inge på toppen av en 2,5 meter høy gardintrapp og spylte tanken. 

– Jeg tror jeg satte ny norgesrekord i å komme meg ned fra den gardintrappa da det smalt, og jeg landet hardt på betonggulvet. Både ankelen og hælen knakk i fallet. Det som var igjen av tøyet jeg hadde på meg, var halve undikken og en og en halv sko. Resten ble brent av, forteller Jan Inge med klingende vestlandsdialekt. 

Deretter kom noen ettersmell, og Jan Inge søkte sikkerhet under bilen. 

– Jeg var redd for at det skulle komme noe fallende ned fra taket, og mens jeg lå der, tenkte jeg at dette blir en dårlig dag på jobb. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Som en Bruce Willis-film 

Da han så utover gulvet, var det dekket av brennende kullbiter. 

– Det var helt uvirkelig og det jeg så minnet om actionfilmen Die Hard med Bruce Willis. 

Tak og vegger ble blåst ut. Portene lå 50 meter borte i skråningen. Folk som jobbet i kontorbygget, trodde faktisk ikke at det skulle være noen som hadde overlevd eksplosjonen da de så skadene fra kontorvinduene sine. 

Sjåføren av tankbilen ble ikke fysisk skadet fordi han sto plassert foran bilen sin da det smalt. 

– Han kom løpende og så bena mine stikke ut under bilen. Han skrek til meg og spurte om jeg var dau, og jeg fikk fram at jeg ikke var det. Så fikk han meg ut, og han la meg ned utenfor nødutgangen på baksiden av bygget. 

Brann oppstår 

De to kom seg ut i grevens tid, for like etterpå begynte det å brenne i begge bilene. Brannvesenet kom på plass, og den store røde knappen ble trykket inn, den som tilkaller alle nødetater.

– Endelig kom ambulansen. Jeg husker at vi ankom sykehuset i Kristiansand, men deretter husker jeg ikke mer før jeg ble vekket opp av koma på Haukeland sykehus den 3. august. 

Han ble fløyet i helikopter til Haukeland sykehus samme dag som ulykken skjedde og gjennomgikk en rekke operasjoner mens han lå i koma. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Den tunge beskjeden 

Heldigvis fikk daglig leder i Rivenes, Bjørn Rivenes, raskt beskjed om ulykken og varslet pårørende og de andre ansatte før det ble kjent i nyhetene. 

– Det var en tung beskjed å få, og absolutt det vi minst ønsker skal skje med våre ansatte. På det tidspunktet visste vi ikke omfanget av ulykken, men vi fikk formidlet at Jan Inge var involvert i en alvorlig ulykke, forteller Bjørn. 

Jan Inge er gift og har to barn og tre barnebarn. Det tredje barnebarnet ble født mens han lå på intensivavdelingen på Haukeland. 

Sjokket 

Skadene var omfattende, og han hadde fått forbrenning på 54 prosent av kroppen. Mest på ryggen, men også deler av ansiktet, spesielt pannen, var forbrent. Utallige hudtransplantasjoner ble utført, og i dag er det knapt et sted på kroppen som ikke er berørt. 

Da han våknet, var kona ved hans side. Da kom det største sjokket. 

– Hvorfor kommer du på besøk midt på natten? spurte jeg henne. Hun svarte at det var høylys dag. Da skjønte vi at det var noe alvorlig galt med synet. 

Legene hadde ikke hatt mistanke om at synet var borte, så det ble satt i gang omfattende undersøkelser ved øyeavdelingen. Prognosene for å få synet tilbake var imidlertid heller dårlige. 

Fem måneder på sykehus 

Deretter startet rehabiliteringen av resten av kroppen. For de som ikke har opplevd hva det vil si å kjempe seg tilbake til livet, vet de ikke hvor mye hardt arbeid som ligger bak. Jan Inge har lært seg å gå, spise og drikke på nytt. Han tilbrakte to måneder på Haukeland sykehus og deretter tre måneder på Nordåstunet for opptrening og rehabilitering. Kroppen ble stadig sterkere og synet har også blitt noe bedre. 

– Jeg vet at jeg ser mer nå enn for ett år siden. Legene kan si og måle akkurat det de vil, men det er nå jeg som ser. Plutselig kunne jeg se det røde lyset på komfyren, og deretter så jeg om plata på komfyren var rød. Da visste jeg at jeg hadde satt pannen på feil plate, forteller han noe spøkefullt. 

I dag kan han se enda mer, avhengig av lysforhold og vinkel, men tapet av synet er likevel det som er den aller største sorgen. 

– Jeg kunne levd med mer smerte bare jeg hadde fått synet mitt tilbake, sier Jan Inge. 

Det er ikke vanskelig å forstå at han sier det, når en av hans aller største lidenskaper er å kjøre lastebil. 

Tilbake i jobb 

Alt skulle tilsi at han ikke lenger kunne jobbe, men venner og kolleger kom for å hente ham, få ham ut av huset litt, skape kontakt med folk og få ham inn i rutiner igjen. Rivenes AS var heller ikke innstilt på å gi opp. 

– Det er synet det er noe galt med, ikke kompetansen. Nå er han derfor ansatt som fagansvarlig for opplæring av lærlinger ved bedriften, forteller Bjørn Rivenes. 

I dag jobber han 20 prosent og er glad for å kunne holde seg i aktivitet. 

– Det har vært noe av den beste medisinen. Jeg er ikke laget slik at jeg bare kan være hjemme uten å gjøre noe. Gode venner, kolleger, og selvsagt familien, har betydd alt for å få meg på beina igjen. 

I tillegg til jobb holder han seg aktiv med styrketrening hver mandag og fredag, som er en del av rehabiliteringen. «Gutta boys», som er betegnelsen på kompisgjengen hans, henter ham to ganger i uken for å gå tur, prate og være sosial. 

– Jeg føler meg heldig som har så mange fine folk rundt meg som gir meg støtte i hverdagen, forteller Jan Inge. 

– Aldri si aldri 

Han synes det er godt å få fortalt sin historie, ikke minst fordi det fremdeles er mange som ikke vet at han har vært i en ulykke.  

– Jeg får som sagt mange henvendelser og meldinger om veteranbilen min, og det er greit at de får vite hvorfor jeg ikke får svart på alt. 

Det at han aldri gir opp, har trolig bidratt til at han har kommet så langt som han har. Tøffe dager har det vært og tøffe dager kommer, men alt i alt klarer han å se det positive i det meste. 

Drømmen er å få synet tilbake og å få sette seg bak rattet igjen. 

– Fremtiden kan ingen spå, og man skal aldri si aldri, avslutter Jan Inge, som den optimisten han er. 

Det er Tungt.no som skriver om saken først. 

Mellom 1997 og 2011 ble det etablert et kartell mellom de store lastebilprodusentene, som ble avslørt av EU-kommisjonen i 2007. Da mente EU-kommisjonen at Scania, sammen med DAF, Daimler, Iveco, MAN, Volvo og Renault, blant annet, skulle ha samarbeidet om prissetting. De ble anmeldt for dette først i 2014 når saken ble offentlig kjent. 

Scania tapte i siste runde 

Alle, bortsett fra Scania, har innrømmet prissamarbeidet, men EU-kommisjonen har også funnet dem delaktige. Selskapet anket saken, men Tungt.no skriver at det nylig ble kjent at Europadomstolen har avvist siste ankemulighet, noe som resulterer i at Scania må punge ut med 10 milliarder kroner i bot. 

• Les også: Europeisk «priskartell» frifunnet>>>

Betaler ut erstatning 

Nylig skrev Trans Info at den tyske operatøren Deutsche Bahn og DAF har blitt enige med de rundt 40 selskapene som gikk til søksmål mot dem, om tapene som følge av prisfikseringen. Dette avslutter dermed den juridiske striden mellom partene. 

DAF blir med dette den første deltakeren i kartellet i denne prosessen som har forhandlet frem en slik avtale, og mener de nå har tatt konsekvensen av prissamarbeidet, skriver Deutsche Bahn i en offisiell uttalelse. Nå håper de at de gjenværende selskapene gjør det samme. 

Går ikke ut offentlig med sum 

Partene har blitt enige om å ikke offentliggjøre summen, men i fjor vinter besøkte advokat, Andrew B. Bullon, fra advokatfirmaet Hausfeld, NLF-studio og fortalte at DAF, som eneste aktør, satte av 600 millioner euro som skulle benyttes i et eventuelt forlik i 2023. 

Trans Info henviser imidlertid til årsrapporten fra Paccar- konsernet som DAF er en del av. Den viser at det er satt av 446,5 millioner euro (5,1 milliarder kroner) i forbindelse med søksmål i Europa.  

 
FAKTA:
Dette er lastebilkartellskandalen i Europa 

• I 2016 og 2017 konkluderte Den europeiske kommisjonen med at lastebilprodusentene DAF, Daimler, Iveco, MAN, Volvo/Renault og Scania hadde inngått forbudte kartellavtaler mellom 1997 og 2011. 
• Prisfikseringen omfattet blant annet utveksling av bruttopriselister og forsinkelser i innføringen av nye teknologier for å redusere utslipp og kostnader. Brussel påla rekordbøter på totalt 3,8 milliarder euro til kartelldeltakerne. 
• Posten Norge gikk til sitt eget søksmål mot de europeiske lastebilprodusentene, da de mente å ha betalt 264 millioner kroner for mye for over 1.900 lastebiler i perioden 1997 til 2011. Imidlertid tapte de saken i mars 2023. Dommen hadde likevel ingen innvirkning på de som deltar i gruppesøksmålet, som fremdeles kjøres i Nederland av advokatfirmaet Hausfeld. 
• Hausfeld har 4500 klienter av alle størrelser i kartellsaken som går for nederlandsk rett. Disse har til sammen kjøpt 300 000 lastebiler og søker erstatning. I tillegg har de mange klienter i både England og Tyskland. 
• Hausfeld representerer også 501 NLF-medlemmer som til sammen har kjøpt 11.000 biler. 
• DAF har som første selskap ut blitt enige om å betale ut erstatning til sine kunder 
• Scania har hele tiden hevdet at de er uskyldige, men Europadomstolen har avvist siste ankemulighet, noe som resulterer i at Scania må punge ut med 10 milliarder kroner i bot. 

Dette melder Statistisk sentralbyrå (SSB) i en melding.  

I 2023 transporterte lastebiler 13,2 millioner tonn gods over grensen. 3,9 millioner tonn av dette ble fraktet med norske lastebiler. Den totale transportmengden ved import og eksport på lastebil gikk ned med 5,8 prosent fra 2022 til 2023. For norskregistrerte lastebiler var nedgangen på 9,5 prosent i samme periode. 

Norske lastebiler dominerer eksport 

De norskregistrerte lastebilene fraktet 45,7 prosent av godset ut av landet i 2023. Markedsandelen er redusert med 11,1 prosentpoeng siden 2014, da var den 56,8 prosent. For importen er bildet litt annerledes. Kun 17,0 prosent av godset som i 2023 kom inn til Norge på vei, ble fraktet med norske lastebiler. I 2014 var denne andelen 21,9 prosent. 

Svenske lastebiler frakter mer over grensen 

I 2023 fraktet svenske lastebiler 24,6 prosent av godset til og fra Norge. Dette var en økning på 1,2 prosentpoeng fra 2022. De svenskregistrerte lastebilene er fortsatt nest størst på transporter til og fra Norge. Selv om markedsandelen til de svenske lastebilene økte med 1,8 prosentpoeng fra 2022 til 2023, var den ifølge statistikken en del høyere før 2018. Baltiske og polske bilers andel er relativ stabil. Polen og de baltiske landene har nå en markedsandel på henholdsvis 12,6 og 14,1 prosent i 2023. 

Nedgang i 4. kvartal også

I 4. kvartal 2023 transporterte lastebiler 3,3 millioner tonn gods over grensen. Det er 5,0 prosent mindre enn i samme kvartal året før. Norskregistrerte lastebiler fraktet nærmere 1,0 millioner tonn av dette, tilsvarende en andel på 28,9 prosent. Det er en nedgang med 1,8 prosentpoeng sammenlignet med 4. kvartal 2022.

Før sammenslåingen av Tunap og Würth var de på en måte konkurrenter, samtidig som de drev foretakene noe ulikt. 

– Mens Würth var store og hadde enorme ressurser og salgsstyrke, har Tunap hele tiden vært nisjespesialister, forteller daglig leder i Tunap, Quang The-Mai. 

Da Tunap Norge inngikk et tettere samarbeid med Würth, tok de med seg mellom 40-50 prosent av produktene. I tillegg til produktutvikling og forskning fungerer tidligere Tunap-ansatte i dag som produktsjefer, rådgivere og fagpersoner for Würth. 

Viktige tilbakemeldinger 

Arild Rekkset har jobbet i Würth i over 40 år og hatt ansvar for samarbeidsavtalen med NLF de siste 15 årene. 

– I samtaler med kundene kom det stadig opp tilfeller der det ble påpekt utfordringer med krystallisering i AdBlue-doseringssystemet og SCR-katalysatoren. Dette er viktige tilbakemeldinger å få, og det gode er at det finnes en løsning for å forebygge dette, forteller Rekkset. 

Tilsvarende tilbakemeldinger fikk de også i resten av Europa, og produktet 987 – AdBlue-tilsetning ble utviklet i kjølvannet av disse tilbakemeldingene. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Løsningsorientert 

Håvard Andersen i Tunap arbeider mye med prøving, testing og feiling for å takle problemstillingene som bransjen trenger å få løst. Han forklarer nærmere hvordan det nye renseproduktet fungerer i praksis. 

– Etter at Euro 4-motoren kom på plass, ble også bruken av AdBlue nødvendig. I dag har moderne lastebiler en oksidasjonskatalysator (Oxi Cat) og en SCR-katalysator (selektiv katalytisk reduksjon). Avgassene går først inn i Oxi Cat og deretter videre inne i SCR-systemet. Det er her AdBlue tilføres inn i eksosstrømmen før den går gjennom SCR-katalysatoren, forklarer Andersen. 

AdBlue reagerer altså med nitrogenoksider og bryter dem ned til uskadelige nitrogen og vanndamp, en prosess som bidrar til å oppfylle strenge utslippsstandarder. 

– Mellom disse to katalysatorene er det et filter, der man kan få utfordringer med krystallisering, avleiring og fortetting. Det samme gjelder for pumpen som doserer AdBlue ut i motoren. Tettes disse delene, kan det bidra til at effektiviteten av både rensingen og bilen reduseres. Det er derfor vi har utviklet et rensemiddel som løser denne utfordringen, forteller Andersen. 

Han demonstrerer «live» hvor effektivt det er ved å helle på Tunap 987 i et glass med AdBlue med saltkrystaller, like harde som porselen. Krystallene løses raskt opp.  

– Det er ingen skadelige tilsetninger, og det er ikke farlig å få på hendene eller huden. Vi må ha et helt rent produkt for ikke å ødelegge verdikravet til AdBlue, for det er strenge krav til Euro 4 til 6-motorene, sier Andersen. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

En rimelig og enkel løsning 

Frem til nå har det vært slik at man må bytte ut filteret ganske hyppig, og dersom det tetter seg helt, må man ta anlegget fra hverandre og bytte komponenter. 

– Dette har gitt relativt store kostnader. Vanlig vedlikehold har vært å bytte filter jevnlig, og selve injektoren må også byttes ut om den blir tett. I sum blir det tapt arbeidsfortjeneste og ekstra utgifter, forteller Andersen. 

Rensemiddlet tilføres enkelt ved å tilsette det direkte i AdBlue-tanken. 

– Blandingsforholdet er 250 ml til 100 liter AdBlue. For de som kjøper AdBlue på 1000 liters IBC-tanker, trengs det fem liter med rensemiddel. Det anbefales å tilsette dette med det samme, slik at det er ferdig innblandet, forklarer Andersen. 

Han påpeker også at det er svært viktig at tanklokket er tett og at det ikke kommer inn noe vann i tanken. 

Tunap og Würth mener de har løst en utfordring som vil koste langt mindre enn å måtte bytte ut deler og komponenter i takt med at det tetter seg. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Selger som varmt hvetebrød

Produktet ble lansert i Tyskland for ett år siden, og nå kommer det for fullt også i Norge. 

– Tilbakemeldingene vi har fått fra kundene er svært gode, og det selger som varmt hvetebrød i Europa, bekrefter Quang The-Mai. 

Han forteller at produktet er unikt, og at det er patentsøkt i både Europa og Norge. 

– Vi er derfor eneste leverandør av Tunap 987 uten faremerking og som er Iso-sertifisert. Vi har også andre viktige sertifiseringer som innfrir miljøkravene og som påser at det ikke endrer egenskaper eller innhold i AdBlue-tanken, avslutter Quang The-Mai. 

Påkjøringsrampen blir helstengt fra søndag 11. februar kl. 20:00 og frem til mandag 11. mars kl. 05:30 - altså 4 uker.

Anbefalt omkjøring er å kjøre om Laksevågneset, eller over Puddefjordsbroen, ned på Nøstet og snu.

– Grunnen til denne stengingen er at vi skal grave opp store deler av rampen for å legge nye trekkerør og avløpsrør i forbindelse med oppgradering av tunnelen. Arbeidet er så omfattende, at vi må stenge rampen helt, sier byggeleder Lennart Strøm i Statens vegvesen i en pressemelding.

Tom-Christer Nilsen er næringspolitisk leder i Bergen Næringsråd. Han forteller til BA (bak betalingsmur) at spesielt medlemsbedriftene fra transport- og byggenæringen ser «veldig, veldig negativt» på det kommende året. 

Økte kostnader 

Av bekymringer er det ifølge undersøkelsen renteutviklingen som er den største bekymringen etterfulgt av økt inflasjonspress og økte råvarepriser. Over 42 prosent av de 600 bedriftene som har besvart undersøkelsen sier de tror de vil få dårligere økonomisk resultat i 2023 enn året før. 

En som har merket dette på kroppen er Jørund Vevle som leder System trafikk på Osterøy.  

– Det er først og fremst den voldsomme rentestigningen. Samtidig går prisene på strøm, diesel og bompenger i taket. Vintervedlikehold står til stryk, sier Vevle til BA. 

Resultatet er ennå ikke klart, men han forklarer at det er det små marginer som vil avgjøre hvorvidt de havner på plussiden.  

Etterspør forutsigbarhet 

Videre er det spesielt én ting som går igjen på spørsmålet om hva medlemsbedriftene etterlyser. 

– Mer forutsigbare rammevilkår, sier han til BA. 

Over en halvering i antall lass 

Én måned inn i det nye året, er bekymringene stigende for Vevle. 

Grunnen er at han forventer mye mindre aktivitet i 2024 grunnet lavere etterspørsel. Han bekrefter overfor BA at de forventer over en halvering i antall lass.  

Oppi alt dette, så skal næringslivet også gjennomføre det grønne skiftet, noe hele næringslivet på Vestlandet frykter bremser det helt nødvendige og ønskelig skiftet.

NLF – snart ute med ny konjunkturundersøkelse 

NLF utarbeider årlig en konjunkturundersøkelse for lastebilnæringen basert på medlemssvar. Dette gir viktig informasjon og innsikt i situasjonen for medlemsbedriftene. Resultatene fra undersøkelsen er snart klare, og det vil bli mer informasjon om dette på det kommende digitale medlemsmøtet den 14. februar.

Undersøkelsen vil også bli vedlagt som en egen del i neste utgave av NLF Magasinet. 

Regelverket skal bidra til å ivareta sjåførenes arbeidshverdag, sørge for god trafikksikkerhet og gi like konkurransevilkår.

Kontrollene resulterte i at 48 bedrifter ble anmeldt for brudd på kjøre- og hviletidsreglene. I tillegg ble 24 transportbedrifter anmeldt for ikke å ha levert inn lovpålagt dokumentasjon til foretakskontroll.

– Det kan være flere årsaker til at vi velger å anmelde. Dette kan være grove brudd på kjøre- og hviletidsreglene og helt eller manglende internkontroll. Transportnæringen er en næring med sterk konkurranse. Vi vet blant annet at det forekommer sosial dumping. Derfor er det viktig at Statens vegvesen følger med, sier avdelingsdirektør for utekontroll i Statens vegvesen, Kjetil Mansåker Wigdel, i en pressemelding.

3537 sjåfører kontrollert på kjøre- og hviletid

Statens vegvesen er opptatt av å gi god informasjon og veiledning til transportbedriftene. Ofte er det manglende rutiner og oversikt som skaper problemene.  

– Transportbedriftene har ansvaret for å legge til rette for at sjåførene kan følge regelverket. Kjøre- og hviletidsreglene er like for alle førere av tunge kjøretøy i transportnæringen. Vi har disse reglene for å unngå at trøtte og uopplagte sjåfører kjører langs vegene våre, sier Wigdel.

Større treffsikkerhet på kontrollene

Statens vegvesen har i 2023 mer enn doblet andelen anmeldelser blant de kontrollerte bedriftene. Hele 20,6 prosent av de som ble kontrollert ble anmeldt.  

– Vi prioriterer å kontrollere de bedriftene der vi mener det er størst risiko for brudd på regelverket. Den høye andelen anmeldelser viser at kontrollørene våre tar ut de rette transportbedriftene til kontroll. Kontrollørene bruker sin erfaring og kunnskap om bedriftene, kombinert med tips, til å plukke ut dem det er størst sannsynlighet for at vi finner regelbrudd hos, avslutter Wigdel.

Dette fremgår av  Arbeidets Rett (bak betalingsmur), som skriver at NØMAS skal ha sikret seg et område på 350 mål i Tunndalen.  

Grønn industripark 

I en søknad til næringsfondet i Tynset kommune gir NØMAS mer informasjon om planene for området. 

Ifølge nyhetsstedet skriver daglig leder i Nord-Østerdal Miljøpark, Jon Olav Volden, i søknaden at NØMAS har intensjoner om å utvikle en grønn industripark på det som tidligere ble kalt Østerdalsporten Nord. Han legger til at gjennom etablering av Tunna kraftverk vil miljøparken utnytte lokal vannkraft i tillegg til solenergi, der det langsiktige målet for NØMAS er å etablere et energikluster. 

Mulig ny døgnhvileplass 

Nyhetsstedet skriver at NØMAS skal allerede være i dialog med alt fra lokal hydrogenproduksjon til fyllestasjoner for tungtransport i fremtiden. 

– Tilknytningen til RV3 og tilgangen på strøm gjør det svært interessant å utforske mulighetene for lading av tungbil og etablering av døgnhvileplass. Det pågår også samtaler med regionale aktører, og lokasjonen gir gode logistikkmuligheter, særlig for næringsmiddelindustrien. Over tid ønsker vi å utvikle et logistikksenter på deler av eiendommen. Vi ser for oss at NØMAS kan være et servicesenter og håndtere alle potensielle drivstofftyper (el, bio, hydrogen og fossilt), skriver Volden i søknaden. 

I løpet av 2024 forventer NØMAS å investere 15-20 millioner i industriområdet, hvorav 10 millioner er satt av til kjøp av eiendom. I 2025 planlegges en ytterligere investering på 40 millioner, opplyser Arbeidets rett.  

Dette skjer samtidig som Tine melder om at det er melkemangel i landet. Ifølge Landbruksdepartementet henger melkemangelen sammen med lavere produksjon enn hva prognosene tilsa, skriver NRK. 

Ras 

Melkebilen som skulle hente melken ble innestengt på grunn av at riksvei 13 i Suldal ble stengt på grunn av ras på fredag.  

Selv om det var mulig med omkjøring, ville det tatt så lang tid at det ville få konsekvenser for ruten dagen etter. Av hensyn til hviletiden hos sjåfører og arbeidsmiljøloven ville det ha tatt for lang tid, skriver NRK.  

Dermed måtte melkebøndene som ikke fikk den transporten de ventet på beskjed om å tømme ut melken. 

Har skjedd før 

Det er ikke første gangen Tine ikke får hentet melken. Ekstremværet Hans som rammet Norge i august 2023, fikk også konsekvenser. 

Ekstremværet delte nesten landet i to og i fjor var det, ifølge NRK, over 440.000 liter melk som ikke ble hentet.  

Totalt går det 1,4 milliarder liter melk gjennom Tine sine meierier i Norge. 

Det er NRK Møre og Romsdal som først skriver om saken. 

Fergene er et bindeledd langs kysten, og mange er avhengige av fergesambandet for å komme seg fra nord til sør i landet. Samtidig mener flere at dette er til hinder for næringslivet og varetransporten. 

En ferjefri E39 har vært visjonen siden 2009, og gradvis har vegprosjektene som skal innfri dette, fått plass i NTP. 

Har startet byggingen 

Store prosjekter som Rogfast nord for Stavanger er allerede i gang, og neste på planen har vært Hordfast sør for Bergen og Møreaksen over Romsdalsfjorden. Det var Solberg-regjeringen som ønsket disse to prosjektene, men nye klimaberegninger viser negativ samfunnsnytte for motorveien, ifølge NRK. 

Dette er nettopp det som gjør at vegprosjektene Hordfast og Møreaksen kan gå en uviss fremtid i møte. 

Vil heller ha gode veger mellom fjordene 

Prosjektene vil ifølge NRK koste flere titalls milliarder kroner, og med varsling om harde prioriteringer og kutt til samferdsel, mener regionsjef i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Jan Ove Halsøy, at dette blir feil prioritering. 

Han mener at dersom man skal satse på noe som koster mye penger, vil det gå ut over noe annet, og ønsker heller at det skal satses på å bygge veier mellom fjordene. 

– Signalene er at den nasjonale transportplanen blir redusert. Da mener jeg det er riktig prioritering å sikre hverdagsveiene mellom fjordene. Det blir mindre penger til disse dersom vi skal satse på de store prosjektene. Det ligger i kortene, sier Halsøy til NRK.

– Dette er noe NLF (Norges Lastebileier-Forbund) har etterspurt, og Statens vegvesen har raskt tatt tak i det. Det er ofte stor pågang og kø for å nå gjennom på 175, og vi er glade for at yrkessjåfører nå blir prioritert, sier markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.

Må brukes riktig

Han understreker samtidig at tjenesten ikke må misbrukes, for da risikerer man å miste denne funksjonen.

– Vi har derfor lovet at denne ringeappen kun skal brukes for å varsle inn saker. Altså, den skal ikke brukes når man lurer på vær og føre. Det er utrolig viktig at alle forstår og forholder seg til dette, for vi ønsker på sikt å få tjenesten inn i NLF-appen. Da er vi avhengige av at den brukes på rett måte, understreker Olafsrud.

Slik fungerer ringetjenesten

Avdelingsdirektør Henrik Sartz i Statens vegvesen leder teamet som daglig jobber med trafikkinformasjon på vegvesen.no, 175.no og den nye trafikkappen. De har de siste årene lagt ned mye arbeid for å forbedre trafikkinformasjonstjenesten ved å vurdere alle behovene og tilbakemeldingene som næringen har gitt dem.

For å få den nye funksjonen til å fungere, må man oppdatere appen og deretter gå inn på innstillinger.

– Der vil dere finne et nytt menyvalg som heter «Kontakt Vegtrafikksentralen». Det er en ringeknapp, men det er viktig at denne kun brukes til å melde inn forhold som påvirker veiforholdene, spesielt med tanke på fremkommeligheten, understreker også Sartz.

Regler for bruk av trafikkappen: 

• Ringe fra appen brukes kun til å melde fra om viktige opplysninger. 

• Tjenesten er forbeholdt de som er registrert som tungbilsjåfører i appen. 

• Dere skal ikke dele dette nummeret med andre, da vil ikke systemet fungere. 

• Man skal ikke bruke appen for å få trafikkinformasjon. Til dette må dere fortsatt benytte 175 vegtrafikksentralen.