Tirsdag la Statens vegvesen frem en liste over 20 veiprosjekter de ønsker å prioritere de seks neste årene.  

– Noe kan vi sikkert savne, men det viktigste er at veien, som er sjåførenes fabrikkgulv, blir utbygd og gir sjåførene akseptable vilkår, sier forbundsleder i NLF, Tore Velten. 

Mindre til samferdsel 

Under onsdagens debatt, på NLFs digitale medlemsmøte, kom Erlend Larsen (H), Morten Stordalen (FrP) og Mona Fagerås (SV) i studio. 

Det er forventet justeringer i revidert nasjonalbudsjett i forhold til Solberg-regjeringens storsatsning på samferdsel. Bakteppet for budsjettet er alvorlig med situasjonen i Europa og den galopperende kostnadsøkningen. Samtidig er paradokset at Norge tjener grovt på den situasjonen man er inne i. For transportbransjen er det derfor knyttet stor spenning til revidert nasjonalbudsjett.  

Kritiske øyne 

– Vi vil gå gjennom revidert nasjonalbudsjett med kritiske øyne. Det som er varslet, er at vi vil se en styrking mot forsvaret, og en styrking mot flyktninger samt en økning i hjelp til Ukraina, sier Erlend Larsen (H). 

Han mener derfor at regjeringen kommer til å kutte ganske kraftig i samferdselsbudsjettet.  

– Slik jeg oppfatter det, sitter regjeringen nå og følger med på hvor i landet er det en konflikt om en veiutbygging. Er det en konflikt der, så takker de for den, og vil trolig utsetter hele prosjektet, sier Larsen. 

Trenger drahjelp 

Morten Stordalen (FrP) forteller at de, på tross av motgang i oppslutning, vil være knallharde. 

– Vi forventer at finansministeren kommer med en pakke der vi ser på redusert avgiftsnivå for transportbransjen. Det er et tankekors at staten seksdobler inntektene, samtidig som transportbransjen er den yrkesgruppen som er aller mest bekymret for økte kostnader. Nå håper jeg på en støtteordning, for det hjelper ikke lenger å si at man følger situasjonen nøye, ekstra nøye eller tett, mener Stordalen.  

Støtter ikke avgiftskutt 

SV mener at det ikke er en reduksjon i drivstoffavgiftene for næringslivet de ønsker å støtte aller først.  

– Vi er selvsagt ikke likegyldige til en støtteordning som transportnøringen ber om, men vi er opptatt av det grønne skiftet. Her har vi spilt på lag i forhold til kutt på bomveier for utslippsfrie biler og kjøretøy. Vi vil derfor støtte andre virkemidler enn akkurat avgiftskutt, sier Mona Fagerås (SV) 

Hun understreker at regjeringen hele tiden har vært tydelig på at de ikke har noe ønske om avgiftskutt.  

Frykter renteøkning 

Erling Larsen fra Høyre, frykter renteøkning, dersom man skal gå inn å senke dieselprisen.  

– Dersom politikerne skal se på avgiftssystemet, må vi inkludere sjøfart og luftfart, og at det vil gi helt andre summer, både i forhold til hva staten må inn med, og hvordan det slår ut, påpeker Larsen. 

Han stiller derfor spørsmål ved om det er riktig å løse alle utfordringer samfunnet står overfor med å putte penger inn.   

– Kan bli kostbart å vente på konkursene 

At man argumenterer med frykt for renteøkning er noe Morten Stordalen (FrP) synes er en håpløs notasjon.  

– Det høres ut som om man skal bruke penger inn i næringslivet, men det skal man ikke. Det dreier seg om at staten skal avstå fra litt mindre merinntekter i en kortere periode. Dette handler om små mellomstore bedrifter og deres hverdag og arbeidsplass. Det vil bli mye dyrere å vente på at de går konkurs, mener Stordalen.  

Videre håper han det i revidert nasjonalbudsjett ikke blir slik at samferdselsministeren fører til at det blir full stopp i veibyggingen. Stordalen har bitt seg merke i at ministeren allerede har avlyste tre store veiprosjekter samme dag som Statens vegvesen fremmet de samme tre prosjektene som prioriterte prosjekter.   

– Her blir det spennende å se hvem som egentlig styrer dette departementet, avslutter Stordalen. 

Forenkling av lønnssystemet

Partene ble også enige om å avvikle langtransporttariffen med virkning fra 1. juli. Dermed vil alle sjåfører følge samme lønnssystem etter dette. Inntil da løper nåværende lønnsbestemmelser for langtransport med aktiv og passiv tid, inkludert det generelle tillegget og økt fagbrevtillegg fra 1. april.

Følgende nye minstelønnssatsene gjelder for distribusjon/nærtransport fra 1. april 2022:

For langtransportsjåfører gjelder følgende fra 1. april – 30. juni 2022:

Sats for produktiv tid: Kr. 122,66 per time

Sats for passiv tid: Kr. 52,74 per time

Følgende minstelønnssatser for alle sjåfører gjelder fra 1. juli 2022:

Fagbrevstillegget økes med kr. 2, og utgjør etter 1. april kr. 11,00 per time.

NLF-direktøren tilfreds med resultatet

Geir A. Mo, administrerende direktør i NLF, er fornøyd med å ha kommet i mål med et krevende oppgjør uten å ende opp hos riksmekleren. 

– Selv om forhandlingene startet med et krevende utgangspunkt, opplevde vi hele veien en konstruktiv og løsningsorientert dialog mellom partene. Dette er et resultat jeg tror både våre medlemsbedrifter og deres ansatte vil leve godt med. 

Resultatet er anbefalt av begge parter, og svarfrist for uravstemning er satt til den 22. juni.

Regjeringen gikk tidligere denne måneden ut og varslet om at det kunne bli mindre penger til vei, som følge av krigen i Ukraina. SVV har likevel ikke nedprioritert veistrekninger de mener er viktige. På toppen av listen står Oslofjordtunnelsambandet, noe som har gledet flere.  

Fornøyd

I forrige uke gikk regionsjef for Østfold, Oslo og Akershus, J. Kristian Bjerke, ut og advarte om at det ville være uheldig om dette prosjektet ble utsatt enda flere ganger.  

Etter pressekonferansen til SVV, slapp han derimot jubelen løs. 

– Vi er svært glade for at SVV og statsråden har lyttet til NLFs og næringslivets advarsler. Den kanskje viktigste grunnen til å forsere byggingen av et nytt løp i Oslofjorden er sikkerhet og vi har i realiteten ingen tid å miste, kommenterer Bjerke. 

Samtidig synes han det selvsagt er skuffende at RV 19 i Moss ikke prioriteres høyere, sammen med E-18 Retvet – Vinterbro.  

– Jeg har selv beskrevet Moss som et samferdselsmessig katastrofeområde, og det er fare for at byen vil fortsette å være det i overskuelig fremtid, sier Bjerke. 

Les også: – Alt vil bli skadelidende om utbyggingen av Oslofjordtunnelen utsettes flere ganger

Skuffet 

For Innlandet er det ingen veier som kom med på topp 20-listen.   

– Her er det store bru og tunnelprosjekter, så det er skuffende at ingen av dem har havnet på prioritert liste, mener regionsjef for Innlandet, Guttorm Tysnes.  

Samtidig legger han til at det er gjennomført store vegutbygginger i regionen de siste årene. 

–  Mange kommende prosjekter er overført til Nye veger og er ikke med i denne vurderingen. Lange strekninger som riksvei 3 gjennom Østerdalen, riksvei 4 Oslo-Gjøvik, E6 Dombås-Ulsberg og E16 Hønefoss-Arna (gjennom Valdres) er med på Statens vegvesens liste over 13 utvalgte strekninger som skal utvikles, sier Tysnes. 

Formålet med den prioriteringen er trinnvis utvikling av strekningene for å skape forutsigbar og effektiv gjennomføring av planlegging, bygging, drift og vedlikehold av veien. 

Positivt overrasket 

På Vestlandet kom derimot flere viktige veiprosjekter med på topp 20-listen. 

– Jeg ble positivt overrasket etter at SVV la ut sine prioriteringer, forteller, Jan Ove Halsøy, som er regionsjef for Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.  

Han forteller at det ikke er lang tid siden ble de forespeilet at viktige veiprosjekter på Vestlandet måtte utsettes som følge av krigen i Ukraina.  

– Blant annet så det ut som at veiprosjekter som E134 –Haukelifjell og den nye Røldalstunnelen ville bli utsatt. Da er det er gledelig å se at det ikke er tilfelle, men at dette er veier som fremdeles ligger høyt oppe på prioriteringslisten, sier Halsøy. 

 Selv om han ble positivt overrasket denne gangen, understreker han samtidig viktigheten av å fortsette den viktige jobben NLF gjør med å pushe politikerne på stortinget, for å forsikre seg om at veiprosjekter kommer inn i budsjettene. 

– Det er var flere veier i min region som kom på topp 20-listen og jeg er også spesielt glad for at Ringvei Øst i Bergen, E16 Arna-Stanghelle, fikk prioritet før Hordfast-prosjektet, sier Halsøy. 

Les også: Dette er vegvesenets topp 20 liste

Ønsker mer nøktern planlegging 

Etter pressekonferansen har derimot samferdselsminister, Jon-Ivar Nygård (AP), gjentatt at handlingsrommet er mindre, og at pengene må brukes annerledes enn det de hadde tenkt. Årsaken er kostnader knyttet til krisen i Ukraina.  

– Da blir det enda viktigere å få pengene til å strekke seg så langt som mulig. For fremtiden vil det derfor bli viktigere å planlegge mer nøkternt, sa Sande under Politisk kvarter på NRK P2, onsdag morgen.  

Han understreket at de ikke skal slutte å bygge vei, men bekreftet at de nå vil se nærmere på Hurdalsplattformen, og varslet at han ønsket en dreining av det han betegnet som den nye normalen, som Solberg-regjeringen la til grunn.  

– Vi skal bygge for fremtiden, men mange av de store prosjektene står ikke i stil til trafikkbehovet. Trailere kan uansett ikke kjøre i 110. Om vi bygger en god motorvei med 90 kilometer i timen og får igjen gevinst og sparer penger, miljø og matjord, får næringslivet like mye ut av det som om vi hadde bygget en motorvei med 110-sone, sa Sande under Politisk kvarter på NRK.  

Torsdag klokken 11:00 la finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) frem endringene i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen gjør en rekke endringer, og i forslaget har regjeringen funnet kutt for til sammen 17,5 milliarder kroner. Samtidig øker oljepengebruken med nærmere 30 milliarder kroner.  

Kutter 130 mill. kr til riksveiinvesteringer  

Det var på forhånd varslet kutt på samferdsel, og kutt har det blitt. Dette innebærer mindre kutt i mange budsjettposter ved Samferdselsdepartementet under henvisning til nye reisevaner som er etablert i pandemien.  

Videre fremgår det at økte behov innenfor departementets område er dekket inn ved kutt i andre poster innenfor departementets ansvarsområde. 

Her er de største kuttene:  

• Redusert vedlikehold med 49,5 mill. kroner 
• Kutt i store kollektivprosjekter (transport i byområder) med 250 mill. kroner 
• Kutt i Riksveiinvesteringer med 130 mill. kroner 
• Kutt i smitteverntiltak med 25 mill.  kroner fordi det ikke lenger er nødvendig. 

Redusert tilskudd til riksveiinvesteringer vil trolig innebære noe lavere aktivitet innenfor riksveiinvesteringene i løpet av året. 

Gratis ferge og ekstra tilskudd til fylkesvei i Agder 

Samtidig er det økte bevilgninger til OPS-prosjekter med 55 mill. kroner. Riksveiferjer og fylkesveiferjer får en økt bevilgning på 89 mill. kroner, hvorav seks mill. kroner går til gratis riksveiferjer til Værøy og Røst. Det fremgår ikke om det gjøres forskjell på passasjerer og gods. 

Til slutt foreslår regjeringen å gi tilskudd på 39 mill. kroner til ny fylkesvei i Agder til batterifabrikk og næringsområde i Arendal. 

– Synd at vedlikehold blir en salderingspost 

NLFs administrerende direktør, Geir A. Mo, synes det er lite nytt i revidert nasjonalbudsjett for transportsektoren. 

–  Det er synd at de reduserer på vedlikeholdet, som dessverre er å gjenta tidligere synder fra rød/grønne regjeringer, som har en lang og vond historie med å saldere ved å redusere vedlikehold av både veier og bygg. Det er bare å summere opp det enorme etterslepet som vi har i Norge, sier Mo.  

Videre synes han det er dårlig nytt at dette følges opp av at de nå også kutter i riksveginvesteringene.

– Dette er trolig bare starten på en omfattende reversering av infrastrukturinvesteringer i årene fremover, kommenterer Mo. 

Ingen avgiftskutt på biodrivstoff 

Mo er også skuffet over at det heller ikke gjøres noe med avgiftsnivået på biodrivstoff, slik de har varslet i Hurdalsplattformen. 

– I stedet vil prisen øke som følge av vedtatte endringer. Dette er trist fordi det kunne ført til at vi oppnådde flere klimakutt, noe vi svært gjerne ville bidratt til. Slik jeg ser det, fremstår det meget merkelig at tiltak som enkelt og uten investeringen raskt kunne kutte utslipp, skattes i hjel, sier Mo. 

Veibruksavgiften står uendret 

Det er også klart at det ikke vil bli midlertidig kutt i veibruksavgiften for transportnæringen.  

Det var som forventet mener forbundsleder i NLF, Tore Velten. 

– Det betyr at bileierne fremdeles må gjøre jobben selv. Nå er det viktig å være enda tydeligere på de merkostnadene man har og de som kommer, slik at man kan få tilbakebetalt det man har krav på. Først da kan man drive butikken med økte avgifter og høye dieselpriser, sier Velten.  

Han er derfor klar på at NLF viktigste jobb fortsatt vil være å hjelpe de bedriftene som ikke får det til.  

Flere benytter seg av NLFs tiltakspakke 

Velten bekrefter at det er stadig flere som benytter seg av tiltakspakken som NLF lanserte for et par måneder siden. 

– Den inneholder gode hjelpemidler, og det viktigste for medlemmene er at de må varsle kundene, dokumentere kostnadene og kommunisere godt med kundene sine, sier Velten. 

Han forteller videre at det er gledelig at det er et økende antall transportkjøpere som forstår at de må ut med mer, og flere har begynt å tilbakebetale sine transportører. I tillegg har mange selskaper også fått justert prisene sine.  

– Det likevel flere som ikke har kommet helt i mål,  men selskapene som kjører for de store riksentreprenørene er fremdeles de som sliter mest, forteller Velten.  

Han vil derfor minne alle medlemmene på at de har en gratis time med advokat.  

– De kan bistå med å se på de ulike avtalene, se på mulighetene til å få dem reforhandlet og undersøke om det er muligheter for å komme seg ut av avtalene, sier Velten.   

Kan ikke vente på politikerne 

NLF-direktør, Geir A. Mo, er klar på at likviditetsutfordringene fremdeles er reelle, men også han ser at mange har klart å reforhandle sine avtaler og sånn sett klart å komme seg noe videre. 

– Man må, som Tore sier, bare få gjort jobben selv!  Nå kan vi ikke vente på at politikerne skal gjøre det for oss. Det har vi fått demonstrert til fulle en rekke ganger, også i dag, sier  Mo.  

Verken Mo eller Velten har gitt opp å få gjennomslag for et avgiftskutt, men inntil det eventuelt skjer, oppfordres alle til å fortsette å arbeide opp mot sine transportkjøpere for å få dekning for sine økte kostnader. 

NLF har i flere år, i samarbeid med opplæringskontorene, Sotin og videregående skoler med transport og logistikk-fagene, jobbet med problemstillinger rundt rekruttering. 

Taper terreng 

Etter 2019 og 2020 har transportnæringen tapt terreng til andre næringer. Dette er noe markedsdirektør, Kjell Olafsrud, ser svært alvorlig på.  

– Nye undersøkelser viser at antall bedrifter med ubesatte stillinger er på hele 25 prosent. Dette utgjør 1625 sjåfører blant våre medlemmer, og vi har snakket med større bedrifter som har mellom 25-30 biler som står en dag fordi de ikke har sjåfører, forteller Olafsrud. 

Færre søkere til transport 

Etter 2019 har det vært færre søkere til vg2 transport og logistikk. Olafsrud mener det har sammenheng med en endring i skolereformen. Denne endringen førte til at de mistet all rekruttering fra service og samferdsel, siden de ikke lenger kunne søke seg videre til transport og logistikk. 

Nylig søkte NLF, Sotin, opplæringskontorene og flere videregående skoler, Utdanningsdirektoratet om et kryssforløp mellom vg1 Salg service og reiseliv til vg2 Transport og logistikk (TL) II og fra vg1 Bygg- og anleggsteknikk til vg2 TL. 

– Det ville vært en fordel å få til et kryssforløp siden det kunne gitt fleksibilitet til å velge på tvers av utdanningsprogram, samtidig som det ville virke som en sikkerhetsventil mot frafall og forsinkelser i opplæringsløpet for elever og lærlinger, sier Olafsrud. 

Avslag 

Tirsdag, forrige uke, kom derimot avslaget fra utdanningsdirektoratet. 

Noe av begrunnelsen til avslaget er at utdanningsdirektoratet vurderer elevenes forutsetninger for å følge opplæringen på vg2 transport og logistikk fra de foreslåtte vg1 løpene som begrenset. Dette på bakgrunn av innspillene fra faglig råd for salg, service og reiseliv, faglig råd for bygg- og anleggsteknikk og programrettede fellesfag i matematikk og naturfag. 

De har vurdert det dit hen til at rekruttering alene ikke gir et grunnlag for etablering av kryssløp. Ansvaret for å endre søkemønster og rekruttering til de ulike tilbudene ligger hovedsakelig lokalt, heter det i avslaget. 

– Det er et litt uforståelig avslag som hverken hjelper elever eller næringen. Vi kommer ikke til å legge denne saken død da dette er for viktig for alle parter, sier Olafsrud.